22. juni 2oo8

I dag skulle vi utfordre Chenal du Four, havstykket som tar oss inn i den engelske kanalen. Her kan strømmene være særdeles sterke, og tidevannet kan ha en forskjell på opptil 10 meter. I tillegg er farvannet svært urent, så man må vite hvor man er.

I god tid hadde vi derfor gransket alskens strøm og tidevannstabeller, og funnet at vi måtte dra fra Brest klokka 11, for å være i Fouren 1 time før lavvann.  Vi bunkret 85 liter diesel, og la avgårde.

Ut fra havna i Brest

Et stykke ute i fjorden

Etter å ha kjempet mot 4 meters bølger i utløpet av Brestfjorden, roet havet seg betraktelig i det vi kom ut i åpnere farvann.
Vi hadde vestlig 7-9 sekundmeters vind, og kunne seile store deler av turen.

Fint driv i Fouren

Totalt udramatisk ble det, og det var like greit, med 2 førstereisgutter og jenter ombord.

Fornøyde gutter og jenter ombord

Etter 6,5 timer i nydelig solskinn, gled vi inn kanalen til L’Aber-Wrac’h. (Det er en del tydelig irsk inspirerte navn i dette området).  Denne kanalen er mudret opp, og kun farbar i en bredde på 10 meter i en lengde på 3 nm inn i landet.

Her inne ligger en nesten ny marina med alle faciliteter, mens selve byen er en nesten upåvirket fiskerlandsby. Matrosene måtte trå til, og fendere ble hengt opp og trosser kastet som om de aldri skulle gjort noe annet.

Det ser ut som om de ønsker å mønstre på på permanent basis.

I morgen blir det en lang etappe over åpent hav. Da skal vi direkte til St. Peters Port på Guernsey.  Vi har en avtale med Bergerac.