Fra Havstensund til Engelsviken

Fredag 24. juli

Allerede kl 11 var vi i gang.  Målet var Son, humøret var godt, og vinden var fin.

Ute i Kosterfjorden begynte vinden å dra seg til, og i det vi krysset grensen til Kongeriket lå den stabilt på 12 m/s.  Kombinert med heftige dønninger fra sydvest, ble det en slitsom tur nordover.  Nå kan det sies, og det er det mange som gjør, at det er en stor fordel å komme seg fort ut av dette området, for her ligger tollgribbene og vaker, ustanselig på jakt etter å ødelegge dagen for en lovlydig medborger.  Mang en liter med edle dråper er beslaglagt av disse gribbene fra lovlydige pliktoppfyllende skattebetalere som knapt nok har feilparkert i hele sitt liv.   Oss fant de ikke.  Om det var den gode seilvinden, som ga oss en slørefart på 8 knop, eller om det var vår gode livsførsel gjennom et langt liv vites ikke, men de få dråpene som ikke var i overensstemmelse med gjeldene alkohollov, kom trygt inn i Kongeriket.

“Sailing for Jesus”, frelse på kjøl i Havstensund.

IMG_2847

Det friskner til

DSC00839

Vinden økte på, og sjøen ble gradvis grovere, så selv om vi valgte å gå innenfor Søstrene og Rauer, skjønte vi etterhvert at Son var utelukket i dag.  Etter en kikk i kartet, samt et rådsmøte med ledelsen i båten, ble det besluttet å sette  nesen mot Engelsviken, et sted vi aldri har vært, men som visstnok frekventeres av de kongelige på sommmerstid, grunnet den berømte fiskerestauranten i havna.

Vi la oss utenpå en tysk seilbåt og fortøyde godt, for det blåste stadig 10-12 m/s, selv helt inne i havna.

Noe restaurantbesøk ble det ikke, siden vi har fiskerestaurant ombord,  derimot fikk vi besøk av en gammel trommiskompis fra Fredrikstad sammen med sin samboer.

Vi benket oss ute i cockpit, med medbrakt dansk øl, og lot praten gå.  Vi har opplevd litt av hvert Trond og jeg.

Trond

IMG_2853

Etterhvert ble vi oppmerksomme på en Windy 37 som virret rundt i indre basseng, tydeligvis på jakt etter en plass for kvelden.  Båten var flunkende ny, og det var tydeligvis føreren også, for maken til idioti er det heldigvis sjelden man ser.  Han endte opp med å knuse rekka og dollbordet på en liten tresnekke som lå langs kaia til en strøm av eder og forbannelser fra en økende tilskuermasse.

Sannelig måtte vi til Norge for å få litt cirkus.

Klikk her for flere bilder