Borkum til Wangerooge

4. juli 2oo8

I dag skulle vi til innløpet av Kielerkanalen, og beregnet å være fremme rundt 11 på kvelden. Værmeldingene varslet 10-15 knop fra vest, sol og fint vær, og alt lå til rette for en lang men hyggelig seilas.

Ut på ettermiddagen begynte vinden å øke, og vindmåleren i båten steg til 20 knop, 25 knop, og stabiliserte seg i en periode på 30 knop. Det er mye vind. I tillegg begynte sjøen å skape seg, og etterhvert var bølger og dønninger fra Nordsjøen så store, at vi hadde problemer med å kontrollerer båten. Den ble kastet rundt som et eggeskall etter havets eget forgodtbefinnende. Alt av seil ble tatt ned, og vi fortsatte kun for motor.

En patrulje fra den tyske kystvakten kom fykende i en rib for å sjekke båten, men de måtte gi opp og returnere med uforettet sak. Det kom seg rett og slett ikke ombord. Ikke at jeg er noe lei meg for det. Tar med et bilde av båten tatt dagen etterpå i godvær. Det var ikke mulig å ta bilder mens det stod på.

Kystvakten på en godværsdag

Kystvaktbåt

Det ble etterhver klart at vi ikke kunne fortsette, og satte kurs mot land.

På plotteren så vi en liten bukt på baksiden av øya Wangerooge, og dit dro vi.

Der traff vi igjen våre venner fra kystvakten. De lå også for anker og ventet på bedre vær.

Vi la oss 1 nm bak dem, kastet ankeret og la oss til å vente på at vinden skulle løye.

Det ble en lang natt med risting og skaking, men ankeret holdt. Båten flyttet seg ikke en tomme.