Epilog

Fire uker i båt.  Fire uker på reisen hjem.  Det er vel bare en beskrivelse som er dekkende i denne sammenhengen.   Årets båtferie har vært fantastisk.  Det ble rett og slett oppfyllelsen av en drøm.

Kombinasjonen av ferie og båthenting kan anbefales til alle som vurderer å hente båt i utlandet.

Noe har vi dog lært på veien.

I Frankrike virker ikke internasjonale kredittkort i marinaene, og spesielt ikke ved dieselpumpene. I Tyskland har de ikke diesel, men kortene virker utmerket.  Skal vi gjøre dette igjen noen gang, vil vi sørge for å ha større mengder kontanter ombord, samt kannevis med ekstra diesel. Nordmenn er verdensmestre i å dra kort, og det er lett  å glemme at denne kortbruken ikke er like utbredt i andre land.  Cash is king.

Et fenomen som er utbredt i endel franske havner, spesielt de med utfordrende dybde- og strømforhold, er de lokale båtstuerne. De surrer rundt i gummibåter, og henviser skeptiske fremmede til ledige plasser. Og skulle man være så uheldig å drive av under fortøyningsprosessen, dytter de elegant båten på plass ved hjelp av gummibåten. Flotte greier som vi burde sett mer av i Norge.

Hva med seiling. Forbausende nok ble det langt mindre seiling enn vi hadde forventet.  Enten var det vindstille, eller så blåste det 25 kts. Grei seilvind det, men i 4 meter høye bølger er ikke det like hyggelig.

Vinden er overveiende vestlig, og uten spinnaker eller spribom til genuaen, kan det bli kjedelig å surre avgårde med spridde seil i 4 kts, når man skal rekke frem til et bestemt sted før lavvann. Derfor ble det mye motorseiling.

En annen ide  vi hadde, var at det var lurt å vente med bunnsmøring av båten til vi var hjemme i Norge. Jeg er ikke så sikker på det lenger. På slutten var båten så begrodd av fransk steppegress, at vi må bruke plenklipper for å fjerne det. Vi merket det godt på farten i båten, det føltes som om vi dro på flere trålposer på slutten.

Nå er det i allefall gjort, og nå starter seilmoroa for alvor i hjemlige farvann. Sommeren og høsten er fortsatt lang, og i Oslofjorden er det mange flotte opplevelser som venter på oss.

Tusen takk til mannskapet ombord, som under hele reisen har vist tålmodighet og overbærenhet med en lett utålmodig og stresset skipper. Takk til Marianne, Geir Ståle, Egil og ikke minst min livsledsager og skipets førstestyrmann Sigrun. Håper du vil bli med på flere turer.

Og til slutt, takk for alle flotte kommentarer fra dere som har fulgt oss her på bloggen.

Det er fullbrakt.  Takk for oppmerksomheten.

Det er fullbrakt

Hjemme i Kavringen Marina

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.