Fra L’Aber-Wrac’h til St Peters Port på Guernsey

23. juni 2oo8

I stålende sol dro vi fra L’Aber-Wrac’h (kunne de ikke ha funnet et bedre navn på dette stedet?) med kurs for kanaløya Guernsey.

Øya er engelsk, og, skulle det vise seg, mer engelsk en selve England.  Det var glimrende vær under hele turen, med sol og en lett sydlig bris. Ikke nok vind til ordentlig seiling, men vi heiste storseilet for å stabilisere båten mot havdønningene som hele tiden kom rullende inn fra siden.

Kos på dekk

Kos på baugen

Vi ble solbrente underveis, noen av oss (undertegnede) forholdsvis kraftig.  Og som dere vet, når menn har det litt vondt, da er det vondt.

Det er ikke mye å se på en slik etappe, så det ble til å betrakte gannet-fuglen som som drev stupdykking på fisk.
Denne fuglen lever nesten hele sitt liv på havet, og er kun i land for å hekke.

Samtidig som solen gikk ned, dukket Guernsey opp av havet. Allerede langt fra land kjente vi lukten av brent bål, og vi antok at de feiret St. Hans.

Kveldsstemning

Kveldsstemning

Solnedgang vest for Guernsey

Kveldssol

I det vi gled inn i havna i St Peters Port i 23-tiden var det blitt helt mørkt. Floen var på sitt høyeste, og de var ingen problemer å komme inn i Viktoria Marina. Innløpet til denne marinaen går over en 4,20 meter høy betongmur, og kan kun seiles over i tidsrommet 2 timer før til 2 timer etter høyvann.

Vi la oss utenpå en båt med et hyggelig fransk ektepar som velvillig tok imot tampen.

Vi ruslet i land for å teste det lokale ølet, men da vi forsøkte å betale med euro, møtte vi det høyeste øyenbrynet hittil på turen.

«Sterling Sir, only Sterling» sa damen mens hun så foraktelig på den fremmede valutaen. Hun sendte oss avgårde til en minibank, og der fikk vi Guernseypund nok til å gjøre opp for oss.