Onsdag 21. juli – Fredag 23. juli

Det er deilig å være norsk i Danmark sies det.  La det bare være sagt med en gang. Det er korrekt.  Med en sydlandsk temperatur, et yrende folkeliv og en sydende stemning til langt på natt, ble oppholdet i Skagen en ren nytelse. Glemt var kuling og regnvær, glemt var temperaturer langt ned på ti-tallet.

Skagen er en by basert på fiske, og i tillegg til å ha fiskeforedlingsindustri, verft, notbøterier og mekaniske verksteder i sin midte, finner man langs kaiene et vell av  fiskerestauranter og fisk- og skalldyrhandlere.  Riktig så fint miljø for en sunnmøring altså.

Dansk tråler

Havna er et kapittel for seg selv.  Oppdelt som den er i flere bassenger, kan den være vanskelig å finne fram i for en som ikke har vært her før.  Vi var riktignok heldige, siden vi fant en ledig plass nesten med en gang, men vi så båter som etter flere sveip fram og tilbake måtte gi opp og fortsette sørover mot Sæby.  Jeg er sikker på at det må ha vært nærmere 7-800 båter samlet i havnen, hvorav en anseelig del var norske.

Trangt om saligheten

Rosevin, italiensk brød og Jyllandsposten på badestranda i Skagen

Vi ble forøvrig kjent med tre svensker i nabobåten.  Tre gutter i sin beste alder (rundt 50 altså) på tur.  Sent på onsdagskvelden besluttet den ene at han skulle ta en tur ombord til oss. Tungt animert av talløse “groggar” steg han nonsjalant over rekka, for så å ramle rett i sjøen. Det gikk en stund før han dukket opp igjen, så jeg og en kar fra en annen båt hoppet ned fra båten og dro stakkaren opp på kaia. Det var en omtåket kar som satt og ristet på hodet og lurte på hva som skjedde.
Neste morgen forlot de Skagen, uten at nattbaderen var å se.

I Skagen fant vi dessuten en knallbra trio som spillte en del countrrymusikk.  Spesielt gitaristen imponerte med rå picking i ekte Albert Lee stil.  Bare dette bandet, som er husband hos en av restaurantene i byen, er grunn nok til å dra tilbake til Skagen.

Og det skal vi, allerede neste år.