Da vi skulle forlate Havstensund, kom dette digre
skipet sigende. 140 fot, en kopi av en vanlig seilbåt. De
ropte ut da de dro forbi: song og musik i Strømstad
kl.18. Det var Filadelfia som var på tokt.
Kjøpt av kollekten?
Enorm i allefall.
Vi legger Havstensund bak oss og håper å få plass i Son
i kveldingen.
Dette ser ut til å bli en drømmeseilas, sol og fin vind.
Akk hvor lenge var Adam i paradis?
Ute i Kosterfjorden bles det opp i 28 knop (14 m/s) eller
kuling. Sjøen bygde seg opp etterhvert til høye
bølger på 2-3 meter. Det blir å holde seg fast.
Andre seilbåter blir skjult av bølgene, bare masten stikker
opp.
Noe alle vet er att bølger blir sjelden store på bilde.
Tresteinene.
Kaptein har bestemt att vi skal seile innom Søsterøyene
og Rauer for å se om sjøen er noe roligere der.
Det ble det, men vi var slitne og begynte å se etter en havn
for natten.
Valget ble da Engelsviken, det var nærmest.
Nok en idyllisk plass, men vanskelig å finne plass, da mange
hadde tenkt som oss og søkt havn.
Vi var så heldige å få besøk av Trond og Lena.
Indre del av havneområdet.
Ytre del av havna og moloen mot ytre Oslofjord.