Søndag 25. juli

Nok en transportetappe. Avstanden til Koster er noe slikt som 60 nm, og på grunn av den sedvanlige motvinden valgte vi å gå innaskjærs.  Det vil si at vi gikk gjennom alle kanalene på veien, nemlig Sotenkanalen, Hamburgsundkanalen og selvsagt innom Havstensund, før vi krysset Kosterfjorden og ankret opp i Kosterhamnen.

Før broen i Sotenkanalen

Svingbroa i Sotenkanalen

Sjøredningstjenesten på jobb

Jeg skriver ikke mer om selve turen, siden dette er farvann som alle kjenner godt.  Kosterhamn er en naturlig lagune  som burde gi oss ly for den tiltagende vinden fra nord.
Det gjorde den ikke.
I løpet av kvelden flyttet vi ankeret to ganger før vi endelig fikk så godt feste at vi tok sjansen på å legge oss til å sove.  I løpet av natten blåste det nesten liten storm, og båten svingte fram og tilbake i ankerkjettingen som ei forvirra vegglus.  Med slike vinder har seilbåter en tendens til å ville seile.  Selv om ingen seil er oppe legger båten seg på skrå, og skjærer avgårde helt til den blir stoppet av ankerkjettingen.  Man blir lettere nervøs av slikt, spesielt med tanke på at 50 meter bak båten stakk et skjær opp fra sjøen.
Etterhvert kom det flere båter inn i bukten, og ved mørkets frembrudd var vi sikkert 10 seilbåter der inne.  Jeg er sikker på at ingen av skipperne sov noe særlig godt den natta.  Ikke ledsagerne heller for den del.
Sigrun insisterte på å legge seg fullt påkledd, men etter hyppige sjekk av ankeret i timene før vi gikk til ro, fant hun at hun til nød kunne kle av seg litt ihvertfall.  Så skoa og regnjakka ble ikke med til sengs.