5. juli 2oo8

Tidlig neste morgen startet jeg motoren for for å ta inn ankeret og stikke avgårde. Etter 2 meter stoppet ankerwinchen. Ikke en reaksjon.  Ingenting.

Er det noen som vet hvor tungt 50 meter med 10 mm kjetting er? Det vet ikke jeg heller, men en ting kan jeg love dere. Det er tungt.

Det blir en brå start på dagen, når man rett fra senga skal begynne med kroppsarbeid. Kontorister er ikke konstruert for denslags.

Heldigvis har jeg vett nok til å holde meg med fokkeslasker ombord.  Sønn på 22 blir tvangsvekket og satt i arbeid, og etter usannsynlig mye svetting, banning og beskjeder om at vi kapper hele driten og lar det ligge, fikk vi omsider opp alle 50 metrene inklusive ankeret.

Husker dere trim for eldre som gikk på TV om formiddagene før? Dette er en litt mer brutal variant.

Trim for eldre

Vi kom oss omsider avgårde, og med godværet kom også humøret tilbake.

I Cuxhaven gikk Geir Ståle og jeg over 1 km for å finne diesel. Midt i denne storbyen, i en kjempestor marina har de søren meg ikke diesel.

I Frankrike og Belgia hadde de diesel overalt, men der virket ikke kortene våre. Her i Tyskland virker kortene, men her har de ikke diesel. Ikke matforretninger heller for den del. Sigrun gikk skoa av seg for å finne mat, og det eneste hun fant har noe slags biomat til dobbel pris.
I tillegg til dette hadde fruen i nabobåten funnet det forgodt å bruse litt med fjærene. Denne plassen er forbeholdt båter over 12 meter, kunne hun fortelle, og din båt er bare 11, sier hun mens hun hysterisk peker på en ledig plass på andre siden av marinaen.  Nesevinkelen hennes var så bratt at hun kunne vært brukt til unnarenn i nye Holmenkollen. Jeg smilte høflig, gjorde henne oppmerksom på at det var mange ledige plasser her på 12-metersbrygga også, og at vi skulle dra om en time. Nur eine Stunde som de sier på de kanter. I tillegg ba jeg henne passe sine egne saker, denne gang på feilfritt vestlandsk.