8. juli 2008
En enkel og grei seilas som for det meste foregikk i skipsleia, og dermed slapp vi å tenke på dybden. Rundt Jylland og øyene er det ellers mange sandbanker, så det er lett å glemme seg, og ende opp på grunn.
Det vet vi forøvrig alt om fra tidligere besøk her i området. Denne dagen var det absolutt vindstille, så motoren gikk hele dagen. Ruten legges inn på plotteren, autopiloten kobles til, og så er det rett frem i 12 timer uten annen utsikt enn hav, hav, hav. Ikke så mye mer å si om det egentlig. Dermed blir det rom for alternative aktiviteter.
Sigrun vasker sokker
I det vi nærmer oss Anholt møter vi et heidundrende tordenvær. Skrekkhistorier om lynnedslag i masta og annen styggedom dukket opp i tankene i det vi kastet på oss regntøy.
Regnet høljet ned og det dundret og smalt rundt oss på alle kanter. Det kom mer vann på båten disse 10 minuttene enn det gjør på en middels sommer med fri tilgang på vannslange i hjemmehavna vår på Kavringen. Den planlagte spylingen av båten som vi hadde tenkt å foreta på Anholt, ble utført av Vår Herre på et øyeblikk. Og da jobben var gjort, kom solen tilbake. I slike øyeblikk kan stemningen bli ganske magisk, med flotte farger på himmelen.
I havna på Anholt var det stappfullt. Vi snuste rundt i hele havna, og havnet til slutt utenpå en diger tysk 2-master. Fruen ombord, som forøvrig var riktig så søt, var svensk. Hun komplimenterte båten vår, men mente at fenderne var alt for små. Hun sammenlignet tydeligvis med deres egne fendere, som var på størrelse med sildetønner.
I morgen blir det nok en lang etappe. Vi skal til Marstrand nord for Gøteborg, et sted vi har vært flere ganger tidligere. På tide å finne frem det svenske gjesteflagget.