Pinsehelg er båthelg, så lørdag stakk vi avgårde.  Uten mål og mening, men med 15 knuter med vind fra sør, krysset vi oss nedover Oslofjorden.  Vi tenkte først på å legge oss til i Sandspollen, men siden vi av erfaring vet at der er det smekk fullt på godværsdager, bestemte vi oss for Bjørnhuebukta, nord på Håøya.

Det var ikke mange båter der da vi kom, men utpå kvelden gled den ene båten etter den andre in i bukta, så i skrivende stund er det fullt her også, både langs land og ute i bukta på svai.

Dette er en plass vi besøker ofte, og det er godt å være tilbake.  Godt beskyttet mot vind fra nesten alle retninger, og rikelig med sol om morgenen, er dette et lite eldorado for båtfanter som oss.

Det eneste som bryter idyllen er et ektepar i en Bavaria som betror oss at det er deres første tur med seilbåt, ja med båt overhodet.  Det ser vi når de skal kaste anker i det de anser er passende avstand fra oss.  Han bakker ikke ankeret på plass, og etter en stund kommer de glidende opp på siden av oss.  Opp med ankeret, 20 meter fram, og på’n igjen. En time senere kommer de skliende forbi igjen.  Fire forsøk senere ser det ut til at de har funnet roen.  Det er ikke greit å være nybegynner.  Det vet vi så alt for godt av egen erfaring.

I år blir det Norskekysten.  Vi skal seile til Stavanger, der vi regner med å treffe kjentfolk fra Mørekanten.  Det blir nok hyggelig, selv om disse menneskene har valgt motorbåt som framkomstmiddel.  Vi får være overbærende med dem.

Jaja, den tid den sorg.  Vi er i alle fall i gang.