Tirsdag 20. juli

Vi la trøstig av gårde rundt halv ti.  Været var fuktig og kaldt, men vi håpte i det lengste at det skulle gi seg ut på dagen.  Vinden var rett i mot som vanlig.  Planen var minst Kristiansand, kanskje Grimstad, og håpet var vel at kanskje slutter det å regne i løpet av dagen. Etter noen timer underveis, når vi igjen en tomastet seilbåt, og vi ble liggende ved siden av hverandre. I det vi passerer Lindesnes, og vi tørner babord mot Ryvingen Fyr, ser vi at den andre båten fortsetter rett fram. Jøss, tenkte vi, har han sovnet ved rattet? Ble det for mye vin i går kveld?  Etter en halv time på samme kurs slo en tanke ned i oss. Han skal jo til Danmark den luringen!  Vi sjekket kartet, og joda, kursen hans pekte rett mot Skagen.  Det var vel da tanken meldte seg.  Vi driter i Norge og drar til Damark!  Som tenkt så gjort.  Kursen ble lagt til 95 grader rettvisende, storseilet ble heist som støtteseil, og vi var underveis mot et nytt mål.

Det ble en fin tur over Skagerak. Lite vind og fravær av bølger gjorde det hele til en lystseilas.

Middag i cockpit

Etterhvert som mørket fallt på ble trafikken rundt oss tettere, og på ett tidspunkt hadde vi 11 større fartøy rundt oss.  Alle på vei til eller fra Skagen Rev.  Da var AIS’en god å ha. På den plottet vi kurs og hastighet til alle skipene, og det var lett å bedømme hvilke som var på kollisjonskurs, og hvilke som var harmløse.  Godt å vite når det er bek mørkt og alt du ser er røde, grønne og hvite lanterner.

AIS’en viser økende trafikk nær Skagen Rev

Noen få minutter over seks om morgenen tøffet vi slitne og trøtte inn i havnebassenget i Skagen.  Etter noen sveip fram og tilbake i de forskjellige bassengene fant vi en ledig plass.  Her var det baugen inn og hekkanker bak som var standard. Vi gled sakte inn i mellomrommet mellom to båter, slapp ankeret, og vips var vi på plass. Trodde vi.  Vi spiste en rask frokost eller morgenmat som det heter her, og kastet oss til køys for litt hardt tiltrengt søvn, bare for å våkne av en høyrøstet danske som hadde tatt rollen som en lokal variant av Stalin.  Ivrig kommanderende rodde han fram og tilbake langs båtrekken og insisterte på at alle de som lå der, en åtte ti båter, skulle dra ankertauet over på andre siden av båten.  Han likte ikke vinkelen vi og de andre båtene hadde mot kaia, og han mente sogar at noen av oss skulle ta opp ankeret og ro det ut i ønsket vinkel til båten, noe vi lettere oppgitt ga blaffen i. Etter litt om og men var han sånn nogenlunde tilfreds, men bra var det ikke, mente han. Det hadde seg nemlig slik at han som eneste båt hadde lagt ankeret sitt ut på skrå bak, mens de andre hadde det rett bak. Dermed ble båten til Stalin presset litt ut til siden, og det kunne han ikke tolerere.  Husk at dette var før ni om morgenen, og normalt ferierende mennesker, ja stort sett de fleste andre også, ligger og sover sin søteste søvn.  Allerede da var han på post, Stalin.

Skagen tok i mot med åpne armer. Solen strålte fra en dyp blå himmel, og utover formiddagen steg temperaturen til 27 deilige grader.  Endelig var ferieværet på plass.