Tirsdag 6. juli

Kl 16 var vi i gang.  Med nystriglet båt og fulle tanker satte vi kursen sydover.  Som seg hør og bør når vi drar på ferie blåste det rett i mot.  Så mye som 15 knuter blåste det på det meste.  Dermed ble det motorgange hele veien.  Det er ikke så spennende å seile Oslofjorden  i sikksakk, spesielt ikke på en ren transportetappe.
Men været var fantastisk.  Hele veien hadde vi den gule skiven hengende over oss, og skyene var fraværende.

Underveis dukket tanken om Bolærne som et naturlig mål for dagen opp.  Plassen vi lå i fjor var jo fin,  og skulle den være ledig, ville alt være perfekt.  Etter 6 timer smyger vi oss inn i den smale kilen, og der ligger plassen og venter på oss.  Det lå en båt på hver side, men “vår” plass hadde de holdt av for oss så det ut til. Det er så grunnt her inne at dette er den eneste plassen vi kan ligge på.  Dermed er saken grei. Fendrer på begge sider, hekkanker ut, og vi glir på plass mellom de to.  En hyggelig kar på brygga tok tampen, og etter et minutt lå vi trygt fortøyd.

En fin sommerkveld på Bolærne