25. juni 2oo8

Vi tøffet ut av havna i det de åpnet sillen kl halv elleve lokal tid. Målet var Cherbourg, og inneholdt en etappe som vi hadde planlagt i detalj.

Ut fra St Peters Port

Little Russel Channel er et havstykke mellom fransk fastland og den engelske øya Alderney. Mye av tidevannstrykket fra den Engelske kanal strømmer gjennom her, og resultatet er til tider svært sterke strømmer og opprørt sjø. Spesielt rotete sjø blir det om vindretningen er forskjellig fra strømretningen.

Denne ruten kalles også The Alderney Race, og er mye benyttet av engelske seilere på vei til kontinentet, grunnet at strømmen gir en udiskutabel tidsgevinst.

Vi hadde vestlig vind så det holdt. Opp i 25 knops vindstyrke, noe som tilsvarer liten kuling. Siden vi hadde vinden rett i ryggen, ble det lite seiling, kun fokka som ga oss en ekstra knop en periode.

Strømmen var derimot mer interessant. Til tider hadde vi 4 knop medstrøm, noe som ga utslag i en målt hastighet på GPS’en på over 12 knop. Morsomt.

Sjøsprøyt

Mer sjøsprøyt

Ellers forgikk det meste av etappen i åpent hav, uten utsikt til land i noen retning.

Et lite avbrekk fikk vi i det den franske kystvakta avla oss et besøk De dukket plutselig opp over horisonten, og kom i lav høyde rett mot oss. De ble liggende å hovre rett over båten et lite øyeblikk, så vinket de til oss og fløy videre.

Border Control

På slike etapper er det artig å betrakte den yngste halvparten av mannskapet. Veien er ikke lang til sofakroken med ei bok, en MP3-spiller, eller rett i horisontalen i dyp søvn. Gleden av å sitte opp i båten for å betrakte vær og vind, slik vi eldste ombord har det, er totalt fraværende. Det eneste vi observerer er et trøtt hode som dukker opp over kanten for å forhøre seg om vi ikke er fremme snart.  Ja ja, det går seg vel til.

Sov godt I

Sov godt II

Etter 6 timer i sjøen ser vi innseilingen til Cherbourg dukke opp. Om babord ligger en sirkulær steinborg som minner mistenkelig om Fangene på Fortet, og gir oss en påminnelse om 2. verdenskrig. I det hele tatt er franskekysten dekket med gamle kanonstillinger og kunstferdig anlagte kystfort.

Fangene på fortet?

PS: I rettferdighetens navn skal nevnes at Marianne og Geir Ståle bærer preg av utstrakt soling, så de har ikke bare sovet.

Ennå er det langt igjen hjem.