27. juni 2oo8

Grunnet cowboyene på slepebåten fikk vi et uventet opphold i Fecamp. Fecamp er en idyllisk fiskerby beliggende helt ute i fjæresteinene.

Kanalen inn er seilbar døgnet rundt, så man er ikke avhengig av tidevannet.

Vi sjekket roranlegget, og det eneste som var ødelagt var wiren mellom ratt og ror.

En mekaniker på den lokale båtutstyrsforretningen forbarmet seg over oss etter at jeg fortalte ham om gårsdagens episode. Han ble faktisk like sint som meg, så det var tydelig at dette var en seilbåtmann. Da tilgir jeg glatt at heller ikke han kunne et eneste ord engelsk. Men vi kommuniserte utmerket på mitt noe antikvariske fransk (Volda Gymnas 1970-1973), og hans utmerkede egenskaper med blyant og tegneblokk.

Vi endte opp med en løsning der wiren ble kappet nær endene, og han laget en løkke i hver ende med kauser og klemhylser. Dette klemte han sammen med en gigantisk tang og lovet ved sin mors minne at dette skulle holde til den ytterste dag.  Mellom løkkene brukte vi spectratau. 100% uelastisk, og bruddstyrke på flere tonn. Jeg monterte, justerte og testet med god hjelp fra Sigrun og Geir Ståle.  Jepp, det funket.   I mellomtiden var 2 kanner med diesel handlet inn, fra bensinstasjonen oppe i gata, for kortautomaten i marinaen tar ikke annet enn franske kort. Disse automatene har blitt vår forbannelse på denne turen.

Etter noe hosting og harking kom Yanmaren til liv, og vi var igjen «good to go».

I mellomtiden hadde den yngre garden vandret rundt i byen

Byen har en vakker kirke

Her har noen glemt hjemmebrentapparatet sitt

Stemningen i båten er igjen på topp, og i morgen drar vi til Boulogne-Sur-Mer.