Stavern – Grimstad

Fredag  9. juli

Det var tid for å dra videre.  Lenge før normale mennesker er ferdige med REM-søvnen dro vi avgårde. Dieselpumpen åpnet kl 8, og da lå vi der med kun en tanke i hodet: Diesel takk, fulle tanker!

Så la vi avgårde, ut i havet og så vestover.  Mot vestlandet, mot Stavanger. På veien er det riktignok noen andre småbyer som må frekventeres.  I dag tenkte vi på Grimstad, litt langt kanskje men søren heller, vi må ta igjen for en tapt dag i Stavern.  Og slik ble det.

DSC01561

Kjeholmen fyr utenfor Lyngør

Vi gikk utaskjærs og la avgårde. Vi rakk så vidt å tenke at i dag var det sannelig litt mindre vind enn i går,  vi ble faktisk litt optismistiske i alt vårt vesen.  Solen skinte ned på oss fra en blå himmel, og Sigrun hentet kaffe til meg uten at jeg hadde spurt om det.  Hvilken lykke!  Men hvor lenge var Adam i Paradis.  Jeg vet ikke, selv om jeg burde vite det, men plutselig ble klokken ett. Eller rettere sagt kvart på. Da slapp ånden ut av sekken. Vindmåleren skvatt ut av normaleiet og beveget seg opp mot 25 – 30 knop, noe som betyr kuling.  Kuling kan være greit det, om du er plassert i en Opel Vectra på vei over Sognefjellet, eller trygt plassert i bobilen på en middels campingplass i midtre Enfold, men på havet er det en helt annen historie.  Bølgene blir gradvis større, saltvann spruter ustanselig over båten, og bankingen i det stakkars båtskroget gjør noe med deg.  Man blir en anelse tyngre i hugen, de morsomme kommentarene sitter litt lengre inne.  Og fortsatt er klokka ikke to engang.

DSC01568

På innsiden av Tromøya ved Arendal gikk vi for å få fred for bølgene

Nåvel, det ble en slitsom dag på havet, men kl seks var det gjort. Vi kunne skimte Grimstad havn, og da vi kom nærmere, kunne vi se den velkjente havneverten i grønn skjorte som ventet på nettopp oss.  Slik føltes det i allefall da han smilende pekte mot en ledig plass, longside ved den beste brygga.  “Eg tenkte du kunne liggja der” sier han ubesværet, uten den ringeste anelse om de byrder han nettopp da løftet fra kapteinens skuldre.  Det er ikke alltid like lett å finne en grei plass så seint på dagen i en så populær havn som denne.  Etter en slitsom dag på havet kan du ikke få en større gave enn dette:

“Her er plassen din; vær så god.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.