Mandag 12. juli

I dag satte vi rekord i å stå opp tidlig. Klokka 7.30 stakk det bustede hodet mitt opp i cockpit, furet værbitt, men til en viss grad fattet. Kvelden i forveien hadde jeg nemlig avtalt med min venn bergenseren at vi skulle dra tidlig. Han hadde tenkt seg til Danmark, men tanken på å seile til Skagen fristet ikke på grunn av avstanden, men å gå direkte til Tyborön ville han ikke siden han ikke hadde kart over Limfjorden.  Men det hadde vi. Dypt nede i katakombene under sofaen lå kartet over Limfjorden fra da vi var der i fjor.  Jeg fant det fram, og tilbydde vår nye venn fra Bergen å låne kartet, slik at han kunne gjennomføre drømmeturen sin.  Vi utvekslet adresser, og kartet ligger nok i postkassen min ut på høsten en gang.  Det er alltid hyggelig å hjelpe noen, det tror jeg de fleste tenker når man er på sjøen.

Etter å ha utvekslet lykkeønsker for den resterende del av ferien, dro vi av gårde, ut fjorden, forbi et fyr som jeg har glemt navnet på, og ut i havet.  Langt ut i havet. Vi skulle langt ut forbi Lista i dag, og direkte til Egersund.  Etter en time tørnet vi direkte på kurs mot innseilingen til Egersund, koblet inn autopiloten, som kjørte etter kursen på kartplotteren, og satte oss godt tilrette i sittebrønnen med kaffe og en noe forsinket frokost, og lot båten styre seg selv.

Frokost i det fri

Vi så Lista med flystasjon, fyr, og hele herligheten, passere om styrbord mens vi inntok ferskt grovbrød med enten servelat med majones eller baconost fra tube med stor apetitt.  I havet smaker alt som om det var en konkurranserett i VM for gourmetkokker i Lyon. Slik er det bare.

Lista Fyr

Havdønninger har dere sikkert hørt om.  Det er bevegelser i vannet som kommer fra havet, og etterhvert som de kommer nærmere land, øker de i størrelse og styrke, og danner lange bølgeformasjoner som ruller innover.   Det er havdønninger.  Utenfor Lista er det rikelig med slike.  Men 10 sekunders mellomrom kommer de ubønnhørlig rullende mot deg, og gjør dagen din til en mellomting mellom en tur med berg og dalbanen i Tusenfryd, og det å være heisfører i Empire State Building.  Båtfolk har opplevd slike dønninger mange ganger, vi også, men disse var spesielt store.  100 meter fra oss lå en annen seilbåt, og med jevne mellomrom forsvant han. Det eneste vi så var den øverste halvdelen av masta, og den er 15 meter høy.  Jeg skal ikke gi meg ut på å beregne signifikant bølgehøyde her, men jeg gjetter på at dønningene må ha vært minst 6 – 7 meter.

Etter 3 timer med dønninger var det en lettelse å se innløpet til Egersund dukke opp i det fjerne.  Vi kjørte inn fjorden, og kl 14 bakket vi inn til kaia i Egersund og fortøyde.

Så mange timer med dønninger gjør noe med deg. Det vet alle som har tatt Danskebåten til København en stormfull høshelg.  Det virker som om bakken under deg fortsetter å vugge. Opp og ned, opp og ned.  Slik var det for oss også.  Det var noen forholdsvis nølende skritt som ble tatt denne ettermiddagen i Egersund.

Nå gjenstår bare å finne ut hvordan man feirer en fødselsdag i vår alder. Noe blir det, for det er jeg som har fødselsdag.

Båthavna i Egersund

Og tilslutt et kunstverk vi fant i byen som talte sterkt til oss.

De tre fallosser