Torsdag 9. juli.

Det ble så som så med søvn i natt.  Været stod inn fra akter, og bølgene smalt mot hekken med en torturists standhaftighet.  Klokka 04 måtte jeg ut å justere fortøyningene, og etter det ble det litt søvn.

Fra Bolærne gikk vi inn i Vrengensundet, og ut i Tønsbergfjorden, rundt Veierland og ut i åpen sjø.

Vrengen Bro

Vinden var mellom slør og lens, så genakkeren måtte opp.  Å hei kor det gjekk gutar.  Nærmere 10 knop i surfene, og gummijolla, som forøvrig er blitt døpt Diltepetter, var knapt nedi vannet.

Vinden tiltok, og etter noen heftige nestenbroacher, dro vi ned strømpa til genakkeren, og fortsatte videre med genoa og motor.

Etter 8 timer snek vi oss inn i den supertrange innseilingen til Langøykilen, og fant plass ved brygga inne i selve lagunen, der en blid danske kom tassende ut fra sin staselige Nauticat og tok tampen.

Her er det trangt

Brygge langs fjellveggen

Dette er nok det vakreste stedet vi noen gang har vært med båt. Ideen om å dra nettopp hit fikk vi etter å ha lest bloggen til en klassekamerat fra ungdomsskolen!

Som dere ser av bildet er hekkankeret ute, og dere vet hva det betyr; det var tid for ankerdram.