Fra Engelsviken og hjem

Lørdag 25.07

Regnet hamret mot kalesjen denne morgenen.  Det var som om værgudene ville jage oss hjem.  Vekk fra fjorden og opp i sofaen hjemme i stua.

Vi tok hintet, og vinket farvel til tyskerne i 10 tiden.  Regnet høljet ned, temperaturen var latterlig, og vinden var fraværende.

Vi gikk for motor hele veien bortsett fra en times tid med genua over Breiangen,  der vi lurte oss til å foreta ferieturens siste seiletappe.

Bak oss la vi merke til en dansk seiler som fikk det travelt med å heise storseil og forseil, og de knappet sakte men sikkert innpå.  Regatta blir det alltid når to seilbåter er innenfor synsvidde av hverandre og det er snev av vind.

Utenfor Fagerstrand hadde de nådd oss igjen.  Ikke fordi de er bedre seilere enn oss, langt i fra, men når man er 42 fot, så går det litt fortere enn våre skarve 36.  De vinket febrilsk til oss, og vi skjønte etterhvert at de ville ha kontakt.  Så viste det seg at det var et dansk par som vi hadde truffet i Sæby, og som vi visste skulle til Oslo.  Morsomt.  De skulle besøke kjentfolk i Tigerstaden, der de bodde mens gubben ombord jobbet for Nato på Kolsås.  Synd at de ikke fikk bedre vær når de først hadde tatt turen.

DSC00861

Danskenes Faurby 424 på vei mot Kongen

Klokka halv fire klappet vi til kai på Alværn.  Der stod Lars Even for å hjelpe oss med å tømme båten, og en halv time senere fortsatte jeg alene til Kavringen.

Turen var slutt.

Fra Havstensund til Engelsviken

Fredag 24. juli

Allerede kl 11 var vi i gang.  Målet var Son, humøret var godt og vinden var fin.

Ute i Kosterfjorden begynte vinden å dra seg til, og i det vi krysset grensen til Kongeriket lå den stabilt på 12 m/s.  Kombinert med heftige dønninger fra sydvest, ble det en slitsom tur nordover.  Nå kan det sies, og det er det mange som gjør, at det er en stor fordel å komme seg fort ut av dette området, for her ligger tollgribbene og vaker, ustanselig på jakt etter å ødelegge dagen for en lovlydig medborger.  Mang en liter med edle dråper er beslaglagt av disse gribbene fra lovlydige pliktoppfyllende skattebetalere som knapt nok har feilparkert i hele sitt liv.   Oss fant de ikke.  Om det var den gode seilvinden, som ga oss en slørefart på 8 knop, eller om det var vår gode livsførsel gjennom et langt liv vites ikke, men de få dråpene som ikke var i overensstemmelse med gjeldene alkohollov, kom trygt inn i Kongeriket.

IMG_2847

“Sailing for Jesus”, frelse på kjøl i Havstensund.

DSC00839

Det friskner til

Vinden økte på, og sjøen ble gradvis grovere, så selv om vi valgte å gå innenfor Søstrene og Rauer, skjønte vi etterhvert at Son var utelukket i dag.  Etter en kikk i kartet, samt et rådsmøte med ledelsen i båten, ble det besluttet å sette  nesen mot Engelsviken, et sted vi aldri har vært, men som visstnok frekventeres av de kongelige på sommmerstid, grunnet den berømte fiskerestauranten i havna.

Vi la oss utenpå en tysk seilbåt og fortøyde godt, for det blåste stadig 10-12 m/s, selv helt inne i havna.

Noe restaurantbesøk ble det ikke, siden vi har fiskerestaurant ombord,  derimot fikk vi besøk av en gammel trommiskompis fra Fredrikstad sammen med sin samboer.

Vi benket oss ute i cockpit, med medbrakt dansk øl, og lot praten gå.  Vi har opplevd litt av hvert Trond og jeg.

IMG_2853

Trond

Etterhvert ble vi oppmerksomme på en Windy 37 som virret rundt i indre basseng, tydeligvis på jakt etter en plass for kvelden.  Båten var flunkende ny, og det var tydeligvis føreren også, for maken til idioti er det heldigvis sjelden man ser.  Han endte opp med å knuse rekka og dollbordet på en liten tresnekke som lå langs kaia til en strøm av eder og forbannelser fra en økende tilskuermasse.

Sannelig måtte vi til Norge for å få litt sirkus.

Fra Lysekil til Havstensund

Torsdag 23. juli

Siden det regnet verre og verre utover dagen, ble det kun gått for motor denne dagen.  Vi benyttet dermed anledningen til å gå innaskjærs hele tiden.  Dermed ble det Sotenkanalen, Hornörenna og Hamburgsundkanalen, før vi tråklet oss forbi alle småøyene helt opp til innløpet til Havstensund.  Bare kos med andre ord.

DSC00804

DSC00814

DSC00823

Endelig fremme i Havstensund,  fikk vi plassen til en båt som skulle gå, så dermed havnet vi helt inntil brygga, med kort vei til butikk og silltallrik.

Ja, for det er derfor vi stoppet akkurat her.  Stedet har en restaurant som serverer verdens beste silltallrik, eller sildetallerken, som det heter på norsk.

Det ble fullt her også etterhvert, og utenpå oss havnet en veldig klok og forstandig herremann, som akkurat hadde vært i Tyskland og hentet seg ny båt.  Maken til vår som dere forstår.  Det var derfor det var lett å se at gubben var intelligent.  Nå er det silldags.

Fra Sæby til Lysekil

Onsdag 22. juli

Klokka sju var vi på beina.  Meldingene vare gode, med 10 m/s vind fra syd.  Etter  et besøk hod den lokale dieselpusheren, stakk vi til havs.  Retningen var ca 30 grader, og målet har Herrmannsö,  ei øy som ligger i innløpet til Gullholmen og leden opp til Lysekil.

DSC00774

Sæby forsvinner i det fjerne

Vi motorseilte hele veien, med genuaen opp og motoren på ca 1800 omdreininger.  På det meste logget vi 10.5 knop, men unngikk det brå bevegelsene i båten fordi seilet dempet og holdt båten stabil, eller i stabilt sideleie om du vil.

IMG_2822

En liten kikk på ruta

IMG_2826

AIS’en forteller at vi ikke er helt alene

Seks timer senere rundet vi nordspissen av Herrmännsö, og satte kursen inn til Gullholmen.  Det kunne vi ha spart oss, for der var det overfullt, så vi gikk videre til Lysekil.  Der fant vi faktisk en god plass som nummer to fra brygga, utenpå en luring med J-båt, med splittflagg og det hele.

IMG_2830

Lysekil med nyoppusset kirke

Samtidig satte et heidundrende regnvær inn, så alle planer vi hadde for byvandring med mere, ble prompte skrinlagt.  Det ble en rolig kveld i båten med mors karbonader, stoff som gjør livet grønnere, og avslutningsvis en ørliten dråpe med skotsk fluidum.  Etter en så lang og forholdsvis slitsom seilas, sovnet jeg som et barn etter den andre ørlille dråpen.

Sæby

Mandag 20. og tirsdag 21. juli

Det ble 2 dager i Sæby. Dels fordi Sæby var et veldig hyggelig sted å være, dels fordi vi ventet på at vinden i Kattegat skulle roe seg.  Fra Førstestyrmannens kontor hadde det kommet bud om at man ønsket en rolig seilas uten noen form for sirkusnummer, uten for stor sjøgang, så da var det bare å vente på at vinden skulle løye.

Sjelden har vi sett en så hyggelig, velstelt og imøtekommende havn som Sæby. Vi fikk plass utenpå en blid nordmann, og etterhvert kom en like blid danske utenpå oss, så det sosiale var vel tatt vare på.

DSC00751

Havets gudinne tar i mot ved innløpet

DSC00752

Overblikk over havna

I motsetning til norske havner, var Sæby fritt for søppel.  Flere ganger for dag så vi personer med havnens log på T-skjorta som ruslet rundt og plukket søppel. skiftet lyspærer, ordnet landstrømsterminaler, osv. Oppe i byen var det et yrende liv med gågater, fortausrestauranter, klebutikker, kjøttbutikker, masser av kunsthåndverksutsalg, kafeer, kroer, kroer og ikke minst kroer.  Hit skal vi tilbake allerede neste år.

DSC00764

Fra Aalborg til Sæby

Søndag 19. juli

For de som ikke uten videre vet hvor Sæby er.  Tenk danskebåten til Fredrikshavn, så 10 minutter med bil fra Fredrikshavn.  Da er du i Sæby.  Jeg har stoppet der flere ganger for å kjøpe sjoklolademelk.  Verdens beste sjokolademelk kan kjøpes på tankstasjonen i Sæby.  Slik er det bare.  Sånn, da er dere oppdatert.

I dag stod vi opp tidlig.  Allerede  åtte var vi på beina, og klokka ni var vanntankene fyllt opp, søppelet bært på land, landstrømskabelen var pent pakket ned i rommet sitt, og for- og akterspringet var kveilet sammen og stuet vekk.  I det vi avslutter frokosten treffer naboen vannflaten med et smell.   Da var han også våken tydeligvis.

Forsøket på å få kjøpt noen skarve liter med diesel feilet.  Det selges ikke diesel her på søndager sier en pinlig berørt  danske med seilerjakke.

IMG_2766

Innseilingen til havna i Aalborg

I det vi svinger ut i kanalen som går gjennom Aalborg, ser vi jernbanebroen heve seg.  Den gammeldagse stålkonstruksjonen minner på en merkelig måte om en løftet øks klar for hugg.   Den ventet bare på neste bytte.   Til tross for dette kom vi oss helskinnet igjennom,  og endte opp i venteområdet for motorveibroen, som kun åpner hver hele time.  For vårt vedkommende ville det si klokka 10.  Som reinsdyr i en innhegning sirklet 20 båter rundt og rundt mens de ventet på klokkeslaget.  Strømmen var så sterk at det ikke var mulig å ligge i ro.

IMG_2779

Jernbanebroen

Klokka 10 presis åpnet broen, og det var samtidig startskuddet til en regatta båtene i mellom på vei ut i Kattegat.  Genuaen kom opp, og vi lå rundt 6-7 knop.  Da kommer båtnaboen fra dagen før med sine 43 fot og glir sakte forbi.

Du skal søren ikke dø i synden tenkte jeg.  Vel har du større båt og større genua enn meg, men genakker har du søren ikke.  Som tenkt så gjort.  Genakkeren kom opp, og plutselig lå farten mellom 8 og 10 knop.  Det gikk ikke så lenge før vi nådde igjen vår venn i 43’eren, men i det vi skulle passere med en vennlig finger til luen, tror dere ikke han fant det for godt å stikke inn i en liten marina som lå beleilig til ved bredden av kanalen.  Den var ikke avmerket på kartet engang.  Så den fornedrelsen å bli fraseilt av en 36-foter ville han ikke ha noe av.

IMG_2792

Styrbordmerket som markerer slutten på kanalen ut fra Limfjorden

Vi kom oss ut i havet, og la oss på en nordlig kurs innenfor Læsø Rende, med en behagelig 8 m/s fra vest.  Med full seilføring og hyggelig temperatur i luften, ble turen opp til Sæby en behagelig opplevelse.  Nærmere fem gled vi inn i den overfylte marinaen i Sæby, og vi ante at det kunne bli problematisk å finne et sted å feste tampene.  Men lykken står den kjekke bi som dere vet, og etter litt frem og tilbake, gled vi inntil en annen norsk seilbåt innerst i marinaen, like ved hovedgata.  Alt er perfekt.

IMG_2800

Hovedgaten passerer like ved båten

Aalborg

Lørdag 18. juli

Himmelens sluser har åpnet seg.  Det regner kontinuerlig. Det skulle egentlig ha kommet i natt, og være over i dag formiddag.  Men så var dette med meteorologer da.  I følge båtnaboen, som tar inn dansk TV, beklaget de danske meteorologene at det hadde skjedd en datafeil i regnemodellen deres.  Jada, greit å ha dataen å skylde på, da er det liksom greit.  Om hele Aalborg hadde brent ned, og brannvesenet ikke rykket ut grunnet en datafeil, ja da hadde det sikkert vært helt i orden.

Monotonien av trommingen mot kalesjen avbrytes bare av et eller annet togsett som skramler forbi havna, på vei inn mot sentrum av byen.  De har et jernbanevesen som fungerer danskene, praktiske og pragmatiske som de er.  Det skal de ha.   Men så har de heller ikke våre oljemilliarder å slite med.  Det er lett å forstå at med slike pengemengder å passe på, må jernbane, skoler og helsestell bli nedprioritert.

Jeg er blitt litt forkjølet de siste dagene. Sår hals fra tidligere i uken er i dag avløst av kraftig hoste og snørr.  Jeg antar at det er svineinfluensan som omsider har innhentet meg.  Det er nok ondsinnede bakterier som vil opprette likevekten i båten,  Sigrun har smerter i brystet, jeg i halsen.  Skulle det spre seg videre oppover tør jeg ikke tenke på hva som kan skje. Forkjølelse på hjernen kanskje.  Den kunne nok trenge litt pleie og omsorg den også nå, slik som den har jobbet siste dagene med å tyde den vanskelig tilgjengelige dialekten de har på Vest-Jylland.

Fra Løgstør til Aalborg

Fredag 17. juli

I dag har turen vært kjedelig.  Vi har gått for motor hele dagen i en trang kanal som er gravd ut av havbunnen, slik at de kan opprettholde skipstrafikken i området.

Nok en løftebro skapte dog  litt variasjon.

DSC00731

Nok en løftebro

En anne ting som kan nevnes er at i disse grunne fjordene finnes enorme forekomster av glassmaneter.  (I Hundeidvik omtales disse som GØPLER.)

IMG_2754

Gøpleparty

Det ble ikke noe bading her for å si det sånn.

Rundt halv tre snek vi oss inn i havna i Aalborg.  Det første vi ser er en norsk Bav 43, så vi la oss til utenpå den. Det var faktisk den eneste ledige plassen i hele havna, så litt flaks hadde vi der.

Gubben som tok tampen var fra Stavanger, og hadde seilt alene fra Stavanger til Thyborøn, nonstop.  De e noen tøffinga disse oljafolkå.

Nye forsyninger med Tuborg og mat er kjøpt inn, for her skal vi ligge til søndag.

Fra Jegindö til Løgstør

Torsdag 16. juli

Denne etappen foregikk uten dramatikk av noe slag.  Vi forlot havnen rundt 9, etter avtale med de blide danskerne innenfor oss, heiste forseilet og la trøstig avgårde.  Etter at vi passerte Glyngøre bro, ble det ekte gennakerføre, og plutselig hadde vi 9 knop, og stormet forbi alle andre på vår vei.

IMG_2741

Gennakerføre.

Gennakerseiling er moro når vinden er så stabil som den var denne dagen, 10-12  m/s,  og en sjø nesten uten bølger, så ble det rene luksuscruiset.

Havna i Løgstør var veldig trang, og veldig full. I tillegg blåste det sterk vind fra vest, så her gjaldt det å holde tunga beint i munnen, så ikke vinden reiste med oss.  Etter å ha inspisert havna, og funnet et passen offer og legge oss utenpå, gikk vi ut av havna for å ordne med fendere og tau, slik at alt skulle være klart på den korte tiden vi hadde til rådighet når vi skulle legge oss til.

Alt gikk som smurt, og da den tyske fruen i nabobåten spurte om hun kunne hjelpe til svarte jeg bare: “Alles gut.”

DSC00727

Løgstør Havn

Etter en times tid kom det en Bav 42 sigende inn, og de fikk plass utenpå oss.  Det viste seg at de var fra Nesodden, og hadde stort sett samme reiserute som oss.  Verden er ikke stor.

Fra Thyborön til Jegindö

Onsdag 15. juni

I brosjyren for Thyborön Havn står det utførlig forklart at diesel kan kjøpes i havnens verftsområde, helt syd i havnen.  For noe sludder.  Det var ikke en dråpe å oppdrive der. Et par telefoner senere viser det seg at det er havnekontoret som organiserer denslags.  Ikke at de har diesel for salg, lang der i fra. Nei da, de har trillevogner med tomme 10-literskanner på, slik at den lykkelige båtturist som er i markedet for drivstoff, helt på egen hånd kan låne nevnte trillevogn og bevege seg  den lille kilometeren det er fra havnen og til Uno-X stasjonen ute ved europaveien.

55 liter fikk jeg truet ned på kannene, og etter nok en kilometer, ble litrene overført til båtens dieseltank.  Vi kunne dra.

Sent i går kveld ble vi enige om å dra til Jegindö i dag.  Jegindö er som det femgår av navnet en øy.  Den ligger midt ute i det som danskene kaller Käs Bredning, et lite innlandshav mellom Mors og Thyholm.

DSC00696

Utseilingen  fra Thyborön

Ut fra Thyborön må vi følge en smal kanal som er utgravd i sandbunnen, før vi kommer ut i “åpent” farvann, med hele 4-6 meters dypde.  Vi hadde vinden rett i mot i dag også, så det ble for motor hele turen over til Oddesund løftebro.

IMG_2725

Til ære for oss

Etter at brovakten hadde løftet broen for oss, kom vi ut i Käs Bredning, og videre til Jegindö.  Her var det nok en utgravd kanal, og med dybde på 3.5 meter er det spennende og være kaptein.  Vi skal helst ikke gå på grunn.

Inne i havnen var det fullt, så vi listet oss inn i fiskehavnen, og der fant vi plass utenpå en danske med en spitter ny Maxi 1030.  Jaja, vi liker oss i godt selskap.

Jegindö har ikke så mye spennende å by på, men en ting har de, og det er en vaskeekte dansk kro.  Det gikk neppe mer enn 3 minutter fra vi oppdaget den, og til vi satt med en Tuborg foran oss.  De øvrige 7 gjestene var lokale fiskere, blide høyrøstede menn,  som det seg hør og bør på disse kanter, skålte for dagens fangst.

Etter å ha blitt påspandert en runde øl, kvitterte vi med en runde til hele festlyden  før vi gikk i båten.  God natt.