Onsdag 22. juli

Klokka sju var vi på beina.  Meldingene vare gode, med 10 m/s vind fra syd.  Etter  et besøk hod den lokale dieselpusheren, stakk vi til havs.  Retningen var ca 30 grader, og målet har Herrmannsö,  ei øy som ligger i innløpet til Gullholmen og leden opp til Lysekil.

Sæby forsvinner i det fjerne

Vi motorseilte hele veien, med genuaen opp og motoren på ca 1800 omdreininger.  På det meste logget vi 10.5 knop, men unngikk det brå bevegelsene i båten fordi seilet dempet og holdt båten stabil, eller i stabilt sideleie om du vil.

En liten kikk på ruta

AIS’en forteller at vi ikke er helt alene

Seks timer senere rundet vi nordspissen av Herrmännsö, og satte kursen inn til Gullholmen.  Det kunne vi ha spart oss, for der var det overfullt, så vi gikk videre til Lysekil.  Der fant vi faktisk en god plass som nummer to fra brygga, utenpå en luring med J-båt, med splittflagg og det hele.

Lysekil med nyoppusset kirke

Samtidig satte et heidundrende regnvær inn, så alle planer vi hadde for byvandring med mere, ble prompte skrinlagt.  Det ble en rolig kveld i båten med mors karbonader, stoff som gjør livet grønnere, og avslutningsvis en ørliten dråpe med skotsk fluidum.  Etter en så lang og forholdsvis slitsom seilas, sovnet jeg som et barn etter den andre ørlille dråpen.