Søndag 10. juli

Etter en stille natt på nordenden av Solta, samlet vi oss rundt kartet, og pekte ut Milna som neste mål.  Milna er en liten by innerst i en lagune på nordenden av Brac.  Med sydøstlig vind på rundt 3 m/s skulle det bli lite seiling, så vi tuslet avgårde for motor i rundt 3 knop langs vestsiden av Solta.

Båten har bimini, et soltak vi aldri har bruk for i Norge, men her er det absolutt nødvendig.  Med 30 grader i skyggen, og intenst solskinn fra en blå himmel, trenger vi nordboere beskyttelse mot solstikk. Da er biminien god å ha.

Bimini

Distansen til Milna var ca 12 nm, så vi tok oss tid til en lunch- og badestopp i en idyllisk lagune ca halvveis.  Med 25 grader i vannet var vi ikke vanskelige å be, så alle hoppet på havet, også kapteinen, som vanligvis er svært skeptisk til denslags.

Rundt 5 kom vi inn til Milna, og ble anvist plass av en imøtekommende havnebetjent.  Skikken her er å bakke inn til kaia, og fortøye i et ankertau som er festet i en moring foran båten.  Mannskapet var naturligvis rikelig drillet på forhånd, så vi bakket inn på profesjonelt vis, til applaus fra kvinnene ombord, og sannelig fikk vi ikke et anerkjennende nikk fra nabobåten også.

Etter en rask dusj, ruslet vi de 400 metrene inn til sentrum, og samlet oss rundt et langbord på den lokale restauranten.

Donald på menyen

Biffstrimler ble bestilt av de fleste, mens and i appelsinsaus ble kapteinen til del. Et utmerket valg skulle det vise seg. Man har da tross alt vært medlem i Donaldklubben en årrekke.