Lørdag 11. juli

Av og til, når man våkner helt alene ved en holme langt ute i bushen, lurer man på, hva i alle dager gjør vi her?

Funningsholmene var i sannhet et fredelig sted.  Bare en og annen tjuvfisker listet seg forbi i sin lille jolle med en 5 hk Cresent fra 1974, på jakt etter fisk fra stengene som lå inne i fjorden.  Alt som normalt med andre ord. Vi skal i hvert fall ikke sladre.

Kvart over ti dro vi videre.  Skjærgården utenfor Øst-Agder er et villniss av øyer, holmer og skjær. Mesteparten av dem ligger like under den forføreriske vannflaten, og livsfarlige for en stakkars båtturist som ikke har sjekket kartet. Dette hoppet vi galant over, og gikk rett ut i havet.

Opprørt hav

Der ute blåste det mellom 15 til 22 knop, og nærmere 2 meter høye bølger kastet båten i alle retninger.  Det var for det meste Sigrun som stod til rors, mens gubben leste kart og drakk kaffe.

Vi heiste genoaen, og seilte i 6-8 knop hele veien forbi Lille og Store Torungen, videre forbi Ryvingen og omsider inn til innseilingen til Grimstad.

Leiholmsund fyr

Havna i Grimstad er svært godt tilrettelagt for oss båtfanter. En ung hyggelig mann fra havnekontoret anviste oss ledig plass og tok imot tampen i det vi la til, selv om han da var blitt klar over at vi var sunnmøringer.  Fine folk disse grimstadfolka.

Yrende liv i Grimstad havn

I morgen kveld drar vi til Danmark og Limfjorden.