Mandag 13. til tirsdag 14. juli

Meteorologisk institutt garanterte for sydvestlig vind, rundt 10 m/s og bølgehøyde rundt 1 meter.  Det burde bekymret oss, men gleden over en perfekt kryss over Skagerak overskygget det som burde være en naturlig reaksjon på værmeldinger fra den kanten, så vi kastet fortøyningene og dro avgårde. Klokka var fire, og vi så frem til 15-18 timer i havet.

Utenfor skjærgården ved Grimstad, der Skagerak starter, skjønte vi at vi nok en gang var ført bak lyset av disse mennesken som kaller seg meteorologer.  Vi så fort at vinden var fra syd, bølgene var 1,5 til 2 meter, og vindstyrken var 12-14 m/s.  Tanken på å gå for motor hele veien til Thyborön fristet ikke, så vi la kursen mot Jammerbukten, midt mellom Skagen og Hanstholm.  Etter at vi kom dit var tanken å krysse langs danskekysten på babord halser, selv om det ble en liten omvei.

Som sagt så gjort. Seilene ble heist og kursen satt, og i de neste ti timene seilte vi i hastigheter mellom 7 og 9 knop, mens sjøsprøyten vasket båten gang etter gang.  Etter hvert som vinden økte i styrke (12-14 m/s), måtte vi ta rev i seilene, så endte opp med 2 rev i både storseil og forseil. På den måten slapp vi så mye krenging, uten å miste noe fart.

Friske takter i Skagerak

Diltepetter får kjørt seg

Etter at vi nådde danskekysten ved Jammerbukta, roet vinden og havet seg betraktelig, så etappen langs kysten ble en flott seilas i rolig vær og stålende sol.

Med så grov sjø som vi fikk på denne turen, blir det unektelig slitsomt.  Man kan ikke gå et skritt i båten uten å måtte holde seg fast i et eller annet, og man våkner dagen etter med gangsperre i en kropp som kun er konstruert for å slå på og av en datamaskin, samt trykke på 8-tallet i heisen i Stenersgata.  Selv toalettbesøket blir en kraftanstrengelse.  For ikke å snakke om matlaging.  Sigrun laget brødskiver til oss ut på natta, og det smakte himmelsk, selv om det kostet et brukket ribbein.  Hun ble kastet mot kartbordet i en uanmeldt brottsjø.

Vi fikk med oss både solnedgangen og soloppgangen. Det er spesielt å opplevede slike naturfenomen på det åpne havet, så kameraet fikk kjørt seg.  Etterhvert ble det ganske kjølig, men når man har klær, går det meste bra.

Soloppgang over Skagerak klokka 0445

Ut på formiddagen så vi omsider innseilingen til  Thyborön, og klokka 12 hektet vi hekkfortøyningene over pælene, og vi var i mål etter 20 timer på vei.

I havnen ble vi liggende ved siden av en svenske med en utsøkt smak for båter.  Hans var riktignok 3 fot lenger enn vår, men så hadde han ei større kone også.