Torsdag 23. juli

Siden det regnet verre og verre utover dagen, ble det kun gått for motor denne dagen.  Vi benyttet dermed anledningen til å gå innaskjærs hele tiden.  Dermed ble det Sotenkanalen, Hornörenna og Hamburgsundkanalen, før vi tråklet oss forbi alle småøyene helt opp til innløpet til Havstensund.  Bare kos med andre ord.

Endelig fremme i Havstensund,  fikk vi plassen til en båt som skulle gå, så dermed havnet vi helt inntil brygga, med kort vei til butikk og silltallrik.

Ja, for det er derfor vi stoppet akkurat her.  Stedet har en restaurant som serverer verdens beste silltallrik, eller sildetallerken, som det heter på norsk.

Det ble fullt her også etterhvert, og utenpå oss havnet en veldig klok og forstandig herremann, som akkurat hadde vært i Tyskland og hentet seg ny båt.  Maken til vår som dere forstår.  Det var derfor det var lett å se at gubben var intelligent.  Nå er det silldags.

Onsdag 22. juli

Klokka sju var vi på beina.  Meldingene vare gode, med 10 m/s vind fra syd.  Etter  et besøk hod den lokale dieselpusheren, stakk vi til havs.  Retningen var ca 30 grader, og målet har Herrmannsö,  ei øy som ligger i innløpet til Gullholmen og leden opp til Lysekil.

Sæby forsvinner i det fjerne

Vi motorseilte hele veien, med genuaen opp og motoren på ca 1800 omdreininger.  På det meste logget vi 10.5 knop, men unngikk det brå bevegelsene i båten fordi seilet dempet og holdt båten stabil, eller i stabilt sideleie om du vil.

En liten kikk på ruta

AIS’en forteller at vi ikke er helt alene

Seks timer senere rundet vi nordspissen av Herrmännsö, og satte kursen inn til Gullholmen.  Det kunne vi ha spart oss, for der var det overfullt, så vi gikk videre til Lysekil.  Der fant vi faktisk en god plass som nummer to fra brygga, utenpå en luring med J-båt, med splittflagg og det hele.

Lysekil med nyoppusset kirke

Samtidig satte et heidundrende regnvær inn, så alle planer vi hadde for byvandring med mere, ble prompte skrinlagt.  Det ble en rolig kveld i båten med mors karbonader, stoff som gjør livet grønnere, og avslutningsvis en ørliten dråpe med skotsk fluidum.  Etter en så lang og forholdsvis slitsom seilas, sovnet jeg som et barn etter den andre ørlille dråpen.

Mandag 20. og tirsdag 21. juli

Det ble 2 dager i Sæby. Dels fordi Sæby var et veldig hyggelig sted å være, dels fordi vi ventet på at vinden i Kattegat skulle roe seg.  Fra Førstestyrmannens kontor hadde det kommet bud om at man ønsket en rolig seilas uten noen form for sirkusnummer, uten for stor sjøgang, så da var det bare å vente på at vinden skulle løye.

Sjelden har vi sett en så hyggelig, velstelt og imøtekommende havn som Sæby. Vi fikk plass utenpå en blid nordmann, og etterhvert kom en like blid danske utenpå oss, så det sosiale var vel tatt vare på.

Havets gudinne tar i mot ved innløpet

Overblikk over havna

I motsetning til norske havner, var Sæby fritt for søppel.  Flere ganger for dag så vi personer med havnens log på T-skjorta som ruslet rundt og plukket søppel. skiftet lyspærer, ordnet landstrømsterminaler, osv. Oppe i byen var det et yrende liv med gågater, fortausrestauranter, klebutikker, kjøttbutikker, masser av kunsthåndverksutsalg, kafeer, kroer, kroer og ikke minst kroer.  Hit skal vi tilbake allerede neste år.