15. juni 2oo8

Så kom vi endelig til havs. Vi logget 25 nautiske mil, og la til kai ca kl 16:00.
Ikke så lange biten altså, kun en tur for å kalibrere diverse instrumenter.

Vi  oppdaget at tankmåleren for diesel ikke virker. Det regner jeg med blir ordnet når vi kommer hjem.
Det var så godt som vindstille hele turen, så seilene fikk henge i ro.

Her på øya skal de visstnok ha verdens beste grillede tunfisk, så det skal testes i kveld.

Her ligger vi ved capitaineriet for å bunkre.  Merk at skipet har fått navn

Her er vi på vei ut Olona kanalen. Dybde 3 meter.

På vei inn til Port Joinville

I morgen går ferden videre til Belle Ile. En vakker, sydhavsøy i havet rett vest for Nantes. Det er ca 85 nautiske mil opp dit, så vi bruker nok 12-14  timer.

Det er meldt litt mer vind, så kanskje får vi seile litt også.

sang Edith Piaff for 50-60 år siden.
Da var ikke jeg født, men jeg tenker på samme måte.
Vi er i Frankrike og vi angrer ingenting.
Reisen ned hit gikk strålende, og etter 15 timer kunne vi synke ned på den myke hotellsengen i Les Sables d’Olonne.
En kjapp middag og noen glass vin senere kolapset vi i dobbelsengen.

I dag har vi hatt full gjennomgang av båten sammen med Jean Christoph fra Atlantic Sailing. Og bank i bordet. Vi har ikke funnet noe å sette fingeren på.

Alle papirer er signert, og båten er vår.

En liten sky er det dog i horisonten. De franske fiskerne truer med å blokkere havna, og ligger vi her når det skjer, blir vi liggende på ubestemt tid. Derfor har vi fremskyndet avreisen, og regner med å dra herfra i løpet av morgendagen.

Bilder kommer senere, for internettforbindelsen her er svært dårlig.

Da er alt papirarbeide gjort.  Alt utstyr som skal kjøpes er kjøpt.   Nedtellingen er igang. 

Tiden til avreise nærmer seg, og i mellomtiden får kredittkortet kjørt seg.

Lave priser og sterk krone gjør det hyggelig å sikre seg utstyr man trenger til båten.

Siden sist har vi kjøpt en Raymarine ratesensor som skal hjelpe autopiloten til å gå rett.  Vi har kjøpt en koblingsboks som skal sørge for at Raymarine og Garmin kan snakke sammen.

En AIS-mottaker er kommet på plass, likedan en Navman 7110 VHF med to stasjoner, dermed kan vi betjene VHFen ute fra cockpit også.

I forbindelse med AISen måtte vi ha en antennesplitter, slik at AISen kan bruke samme antenne som VHFen.

Dette utstyret er laget slik at det kan snakke sammen. Dermed kan vi få autopiloten til å styre etter en rute som ligger i kartplotteren. Vi kan få sann vind inn på plotteren, autopiloten kan styre etter vindretningen, vi kan få opplysninger om skipstrafikk rundt oss fra AISen.

Det blir mange ledninger som skal kobles sammen, så derfor har jeg laget en prinsippskisse over kabelsalaten.

Man skal være klar i hodet når man gir seg ut på dette, men vi har de beste forhåpninger.

Vi lurer litt på hva tolleren på flyplassen i Frankrike finner på når vi kommer med alt

Mens vi venter på at tiden skal bevege seg mot hentedato, shopper vi litt på nettet, for å utnytte den gunstige dollarkursen.

Alle sjøgående fartøy må ha en kikkert, gjerne en med peilekompass,  det har vi alltid hørt. Som tenkt så gjort.

På en nettbutikk fant vi en Zhumell 7×50 til kun USD 125, nedsatt fra USD 365, så den bestilte vi.

En uke senere var vi kikkerteiere.  Etter å ha testet den, kan vi bare konstatere at vi har gjort en kjempehandel.

Det er mye å sette seg inn i når man skal forberede seg på en så lang tur.  For det første må man skaffe kart for hele ruten.
Både elektroniske, og naturligvis også papirkart.

I tillegg trenger man pilotguider.  Dette er bøker som har detaljinformasjon om de enkelte havner, hvilke faciliteter de har, innseilingsleder, overettmerker,
VHF-kanaler, telefonnummer, osv. Uunnværlig når man seiler i fremmede farvann.

Men viktigst av alt, man må ha båtfolkets bibel, Reeds Nautical Almanac. Her finnes informasjon om strøm og tidevann i tillegg til mye annen info.
Dette er viktig i et område der strømmene kan komme opp i 10-11 knop, og forskjell på flo og fjære kan være opp til 8 meter.  Ja, mange havner tørker fullstendig ut ved fjære sjø.  Da er det viktig at man har lest sin Reeds, ellers kan man få seg en ubehagelig overraskelse.

I tillegg til alt dette, er det mye utstyr som må kjøpes inn. Vi valgte å ikke bestille VHF radio og kartplotter fra verftet. Vi kjøpte dette fra USA, og med en gunstig dollarkurs, sparte vi flere tusen kroner.  Bakdelen er at vi må bruke noen dager i Frankrike på monteringsarbeid.

Vi hadde i utgangspunktet tenkt å kjøpe radar til båten, dette er vi blitt frarådet, fordi vi vil få problemer med å få det montert på den tiden vi har til rådighet der nede.  Dessuten er det vanskelig å montere radarantennen uten å ta ned masten.

Slik ser turen ut på kartet.

Fra Les Sables d’Olonne i syd til Nesodden i indre Oslofjord i nord.

Total lengde 1250 nautiske mil.

Den 12.  juni 2008 reiser vi til Les Sables d’Olonne for å hente hjem vår nye
Jeanneau Sun Odyssey 36i.   Kontrakt ble signert høsten 2007,
og vi kunne se frem mot 8 måneder med venting og intense forberedelser.
Høst- og vinterkveldene har gått med til å studere kart,
strøm- og tidevannstabeller, havneguider og et utall andre ting.
Vi har også kommet i gang med innkjøp av nødvendig utstyr
som vi trenger ombord.
Mesteparten av dette skal vi sende i forveien, slik at det står og venter
på oss i Frankrike.

La oss se litt nærmere på hva som er forhistorien til dette eventyret.

I 2006 kjøpte vi en Rush 97, en 32-foter fra 1984, som vi ble veldig glade i.
Med den seilte vi hele svenskekysten, og over til Læsø i løpet av
første sommeren, og var ombord stort sett hver helg fra vi fikk den og
frem til november.

Det var i denne båten vi forstod at vi skulle bli seilbåtfolk

Etter 2 år i denne båten kom vi til at vi ønsket litt bedre plass, spesielt
i høyden, da jeg er 1,93 m høy.  Etter en del båtmesser, og vandring
rundt i marinaer, havnet vi til slutt på en Sun Odyssey 36i. En nydelig
båt, som dekket akkurat de behovene vi hadde.
Rikelig ståhøyde over alt, en romslig dusj, Yanmar i kjelleren,
og samtidig kunne vi forsette å forholde oss til Heitmann Marin,
som vi har hatt gode erfaringer med så langt.

La oss ta en titt på båten «in action»

Og en liten kikk under dekk

På disse sidene vil vi prøve å gi en fortløpende beskrivelse av seilturen fra Biscaya til Oslo.  Planen er å gi en løpende oppdatering
etter hvert som planleggingen skrider fram, og når turen er i gang håper vi å kunne legge inn daglige rapporter med bilder.