Mandag 19. juli

Egersund har en utmerket dieselstasjon. 100 meter med kai dekket med hvitlakkerte gummifendre og rikelig med fester for tampen, gjør det hele til en lek. Her fyllte vi 112 liter til 6,95 for literen. Turens billigste diesel altså.

Denne dagen ble litt forskjellig fra alle de andre. Vi fikk glimrende seilvind. 8 – 10 m/s fra vest gjorde at vi sløret i 7 – 8 knop.  I flere timer seilte vi avgårde uten å måtte justere på et eneste fall eller skjøte.  At det striregnet hele dagen gjorde ikke noe som helst. Til det har man tross alt regnklær.

Her skulle det vært et bilde av båten i fulle seil, men tåka lå så lavt at bildet ble mislykket.

Ut på ettermiddagen løyet vinden av, og i det vi svingte inn fjorden til Farsund slapp vi ned seilene og tuslet in for motor.

Vi la oss utenpå en vakker 36 fots Jeanneau !!, og som sist gadd vi ikke gå i land. Dessuten regnet det. I bøtter og spann. Fy flate for et drittvær.

Søndag 18. juli

Kl 1030 gled vi ut fra Vågen i Stavanger.  Enkelte solgløtt utviklet seg til solskinn i det vi rundet Tungenes, og satte kurs forbi Tanager og videre sydover.  Som vanlig var vinden rett i mot, og en vindstyrke på 7 m/s og en del rotete sjø gjorde turen humpete. Det er ikke så mye om skrive om turen, det går mest på det vanlige.  Drikke kaffe, klage på vinden, en og annen Prince Mild. Noen brødskiver ble det selvsagt også tid til.

Ut  på kveldingen gled vi inn bak øya som dekker Egersund, og kom etterhvert inn kanalen som fører inn til byen. Ved marinaen ligger utløpet til byelven, (jeg vet ikke hva den heter, men den har sikkert et navn), og den gjør sitt til at det er et ganske kraftig strømdrag på tvers av båsene.  For vår del førte dette til at båten ble dratt på skrå før vi kom skikkelig inn i båsen, og hektet oss fast i ankeret til nabobåten.  Ankeret var av den hjemmesnekrede typen, laget av kamstål og restene etter ei skålharv eieren i sin tid arvet etter sin bestefar på morssiden.  Den stakk krigersk ut fra skutesiden, og hektet fast i den ene rekkestøtta vår.  Som troll av eske dukket to Egersundinger opp, og ved felles innsats fikk vi dratt båten på plass, uten annen skade enn litt såret stolthet hos båtføreren.

Et par glass vin senere var det tid for køya.