Fra Grimstad til Thyborön

Mandag 13. til tirsdag 14. juli

Meteorologisk institutt garanterte for sydvestlig vind, rundt 10 m/s og bølgehøyde rundt 1 meter.  Det burde bekymret oss, men gleden over en perfekt kryss over Skagerak overskygget det som burde være en naturlig reaksjon på værmeldinger fra den kanten, så vi kastet fortøyningene og dro avgårde. Klokka var fire, og vi så frem til 15-18 timer i havet.

Utenfor skjærgården ved Grimstad, der Skagerak starter, skjønte vi at vi nok en gang var ført bak lyset av disse mennesken som kaller seg meteorologer.  Vi så fort at vinden var fra syd, bølgene var 1,5 til 2 meter, og vindstyrken var 12-14 m/s.  Tanken på å gå for motor hele veien til Thyborön fristet ikke, så vi la kursen mot Jammerbukten, midt mellom Skagen og Hanstholm.  Etter at vi kom dit var tanken å krysse langs danskekysten på babord halser, selv om det ble en liten omvei.

Som sagt så gjort. Seilene ble heist og kursen satt, og i de neste ti timene seilte vi i hastigheter mellom 7 og 9 knop, mens sjøsprøyten vasket båten gang etter gang.  Etter hvert som vinden økte i styrke (12-14 m/s), måtte vi ta rev i seilene, så endte opp med 2 rev i både storseil og forseil. På den måten slapp vi så mye krenging, uten å miste noe fart.

IMG_2632

Friske takter i Skagerak

DSC00667

Diltepetter får kjørt seg

Etter at vi nådde danskekysten ved Jammerbukta, roet vinden og havet seg betraktelig, så etappen langs kysten ble en flott seilas i rolig vær og stålende sol.

Med så grov sjø som vi fikk på denne turen, blir det unektelig slitsomt.  Man kan ikke gå et skritt i båten uten å måtte holde seg fast i et eller annet, og man våkner dagen etter med gangsperre i en kropp som kun er konstruert for å slå på og av en datamaskin, samt trykke på 8-tallet i heisen i Stenersgata.  Selv toalettbesøket blir en kraftanstrengelse.  For ikke å snakke om matlaging.  Sigrun laget brødskiver til oss ut på natta, og det smakte himmelsk, selv om det kostet et brukket ribbein.  Hun ble kastet mot kartbordet i en uanmeldt brottsjø.

Vi fikk med oss både solnedgangen og soloppgangen. Det er spesielt å opplevede slike naturfenomen på det åpne havet, så kameraet fikk kjørt seg.  Etterhvert ble det ganske kjølig, men når man har klær, går det meste bra.

IMG_2671

Soloppgang over Skagerak klokka 0445

Ut på formiddagen så vi omsider innseilingen til  Thyborön, og klokka 12 hektet vi hekkfortøyningene over pælene, og vi var i mål etter 20 timer på vei.

IMG_2679

I havnen ble vi liggende ved siden av en svenske med en utsøkt smak for båter.  Hans var riktignok 3 fot lenger enn vår, men så hadde han ei større kone også.

Fortsatt i Grimstad

Søndag 12. juli

De siste værmeldingene forteller om sydlige vinder i Skagerak, noe som indikerer mye motorgange ned til Danmark.  Etter et kort skippermøte ble det derfor besluttet å utsette avreisen til mandag ettermiddag.  Da er vi lovet fin slørevind hele overfarten, og det er det vi liker.

Dagen i dag er defor benyttet til å bytte gassflaske, samt å ødelegge baugstigen.  Det må være noe med kostholdet ombord, fordi i det kapteinen entret skuta med ny gassbeholder, ga den simpelthen etter, og både mann og gass holdt på å havne i sjøen.  Men på mirakuløst vis klamret han seg til ankeret, og berget både seg selv og gassen fra et ufrivillig opphold i vannet.

Dessuten fyller kapteinen 55 år i dag.  Hvilken kjærkommen anledning til å feire.  Ikke det at vi trenger det store påskuddet til å løfte begeret ellers heller, men i dag har vi i allefall alt på det tørre.

Festen åpnet allerede kl 12.  Ved havna stod en svensk evangelist og sang så hjertet revnet om å finne Jesus, seg selv, og alle andre ting.  Og synge det kunne han.  Det skal han ha.

Fra Funningsholmene til Grimstad

Lørdag 11. juli

Av og til, når man våkner helt alene ved en holme langt ute i bushen, lurer man på, hva i alle dager gjør vi her?

Funningsholmene var i sannhet et fredelig sted.  Bare en og annen tjuvfisker listet seg forbi i sin lille jolle med en 5 hk Cresent fra 1974, på jakt etter fisk fra stengene som lå inne i fjorden.  Alt som normalt med andre ord. Vi skal i hvert fall ikke sladre.

Kvart over ti dro vi videre.  Skjærgården utenfor Øst-Agder er et villniss av øyer, holmer og skjær. Mesteparten av dem ligger like under den forføreriske vannflaten, og livsfarlige for en stakkars båtturist som ikke har sjekket kartet. Dette hoppet vi galant over, og gikk rett ut i havet.

DSC00646

Opprørt hav

Der ute blåste det mellom 15 til 22 knop, og nærmere 2 meter høye bølger kastet båten i alle retninger.  Det var for det meste Sigrun som stod til rors, mens gubben leste kart og drakk kaffe.

DSC00649

Vi heiste genoaen, og seilte i 6-8 knop hele veien forbi Lille og Store Torungen, videre forbi Ryvingen og omsider inn til innseilingen til Grimstad.

DSC00650

Leiholmsund fyr

Havna i Grimstad er svært godt tilrettelagt for oss båtfanter. En ung hyggelig mann fra havnekontoret anviste oss ledig plass og tok imot tampen i det vi la til, selv om han da var blitt klar over at vi var sunnmøringer.  Fine folk disse grimstadfolka.

DSC00652

Yrende liv i Grimstad havn

I morgen kveld drar vi til Danmark og Limfjorden.

Fra Langøykilen til Funningsholmene (Lyngør)

Fredag 10. juli

Etter en rolig natt våknet vi av en klokkeklar røst i det fjerne: Ferske rundstykker, skoleboller og Dagbladet! For en velsignelse er det ikke å få ferske rundstykker til frokost! Nå leser ikke jeg drittblekka Dagbladet, men det er ferie og jeg lar alle hemninger fare.

Etter en deilig frokost letter vi anker og tøffer ut den smale innløpet til lagunen.  Vi hadde bestemt oss for å gå Kreppa, en smal kanal som i sin tid ble gravd til ære for postbåten til Kragerø.

IMG_2565

Kreppa

På vei ut i åpen sjø seilte vi forbi Kragerø sentrum og videre forbi Strømtangen fyr.  I dag var vinden rett i mot, så det ble Hjalmar i kjelleren som måtte sørge for fremdriften.

På vei ut så vi røykutvikling rett øst for oss, på sydsiden av Jomfruland, og tenkte på at dette kunne være båtbrann.  Det var det tydeligvis andre som også hadde tenkt, for noen minutter senere hørte vi nødoppkall på VHF’en, der de ba båter i nærheten komme til assistanse.  Noen minutter senere hørte vi at redningshelikopteret drev søk etter den brennende båten.  Litt dramatisk må vi innrømme at det var.  Det hele fikk en lykkelig avslutning da det viste deg å være noen gutter som hadde tent bål i fjæra!!!

Kursen var sydvest, og vi gikk på autopilot godt ute i havet,  og vi kunne skimte Risør forsvinne bak oss inne ved kysten.  Etterhvert nærmet vi oss  Lyngør, og vi siktet oss inn på Lyngør fyr helt inne ved bykjernen.  Lyngør er som et lite Venezia, der bebyggelsen er strødd rundt de smale kanalene som går på kryss og tvers her i skjærgården.

IMG_2601

Lyngør

På baksiden av Lyngør ligger lyngørfjorden, og denne fulgte vi sydvestover noen få mil før vi kom til Gjesøya.  På sydsiden av denne øya ligger  Funningsholmene, en samling av 4-5 små holmer, som tilhører Tvedestrand friluftsråd.  Her er det bolter i fjellet og godt ly for alle vindretninger. Altså et perfekt sted for oss.

Hekkankeret forsvant i dypet, og vi gled inn mot svaberget, Sigrun hoppet i land, men den gang ei. Ankeret fikk ikke feste, så vi måtte gjøre et nytt forsøk.  Samme resultat.  Nok en gang opp med ankeret, bakke ut og prøve på nytt.  Fem forsøk måtte til før vi fikk feste, og kunne fortøye til to bolter i fjellet.

IMG_2606

Fortøyd mot svaberget

Det ble fiskesuppe i dag. Fiskesuppe som bare Sigrun kan lage den. Det finne ikke bedre fiskesuppe på jordens overflate enn den som hun lager.

Mens dette skrives nippes der til rød vin.  Det drar seg mot natt, i morgen går ferden til Grimstad.  God Natt.

Fra Bolærne til Langøykilen (Kragerø)

Torsdag 9. juli.

Det ble så som så med søvn i natt.  Været stod inn fra akter, og bølgene smalt mot hekken med en torturists standhaftighet.  Klokka 04 måtte jeg ut å justere fortøyningene, og etter det ble det litt søvn.

Fra Bolærne gikk vi inn i Vrengensundet, og ut i Tønsbergfjorden, rundt Veierland og ut i åpen sjø.

IMG_2528

Vrengen Bro

Vinden var mellom slør og lens, så genakkeren måtte opp.  Å hei kor det gjekk gutar.  Nærmere 10 knop i surfene, og gummijolla, som forøvrig er blitt døpt Diltepetter, var knapt nedi vannet.

Vinden tiltok, og etter noen heftige nestenbroacher, dro vi ned strømpa til genakkeren, og fortsatte videre med genoa og motor.

Etter 8 timer snek vi oss inn i den supertrange innseilingen til Langøykilen, og fant plass ved brygga inne i selve lagunen, der en blid danske kom tassende ut fra sin staselige Nauticat og tok tampen.

IMG_2550

Her er det trangt

IMG_2547

Brygge langs fjellveggen

Dette er nok det vakreste stedet vi noen gang har vært med båt. Ideen om å dra nettopp hit fikk vi etter å ha lest bloggen til en klassekamerat fra ungdomsskolen!

Som dere ser av bildet er hekkankeret ute, og dere vet hva det betyr; det var tid for ankerdram.

Da var vi i gang – Fra Kavringen til Bolærne

Onsdag 8. juli.

Sigrun fikk tigget seg til litt ekstra fri i dag, så allerede 13:50 la vi avgårde.  Dieseltanken var fyllt opp, vanntankene også, og selvsagt var 40 liter med ekstra diesel fyllt på kanner.

Dette var først og fremst en transportetappe.  Ut av den smale, kjedelige Oslofjorden, ut til eventyret.  Området fra Horten og utover, på vestsiden av Oslofjorden er så godt som ukjent terreng for oss.  Det er liksom Koster og videre sydover som har vært vår greie.  Men i år skal det altså bli en forandring på det.

Det er vind fra syd når vi drar fra Kavringen, så vi går for motor hele veien forbi Drøbak, ut i Breiangen, og videre forbi Slagentangen og til Bolærne.

Vi har aldri vært der før, så Havneguiden I kom til sin rett, som så mange ganger før.  Vi plukket ut et sted mellom Vestre og Midtre Bolærne som Tønsberg Kommune har pusset opp til glede for oss båtfanter, og hadde planlagt å ligge på svai i en naturlig lagune i sundet.  Men slik skulle det ikke gå.  I det vi ankommer, ser vi at det er bygget en flunkende ny flytebrygge på østsiden av sundet, og til alt overmål var det god plass til oss med hekkanker og baugen mot brygga.  En blid motorbåtmann tok tampen, og etter litt var vi trygt på plass.

IMG_2499

Venninneprat

Der er hekkankeret betalt seg sa jeg, med tanke på de godt og vel 3 lappene som nytt hekkanker, ankerfeste og ankerlinerulle kostet meg hos Seatronic i Moss dagen før.

DSC00610

Idyll i solnedgangen

Været underveis hadde vært fint, lettskyet pent, og akkurat nok sol til at hele turen ble en flott opplevelse.  Det skulle forandre seg.  Rundt kl 23 smalt det….

En heidundrende regnstorm skyllet innover oss, komplettert med et tordenvær vi ikke kan huske å ha opplevd før. På det mest intense var båten kontinuerlig opplyst, samtidig som det smalt rundt oss flere ganger i minuttet.

Så dramatisk var det at Sigrun la seg under dyna, mens jeg måtte ta meg et ekstra glass vin.

Etter et par timer gled det over, og natten gjorde sitt inntog.  Turen var igang.

Endelig sommer

Endelig er 2009-sesongen i gang.  I år planlegger vi å seile ned norskekysten, kanskje så langt som til Kristiansand, og videre derfra over til Jylland. Så skal vi gå gjennom Limfjorden, og videre via Læsø, over til svenskekysten. Vi kommer til å blogge hver dag, så da kan vi bare håpe på at det blir mange spennende opplevelser å dele med dere.

Onsdag  8. juli er vi igang.

140