Søndag 10. juli

Etter en stille natt på nordenden av Solta, samlet vi oss rundt kartet, og pekte ut Milna som neste mål.  Milna er en liten by innerst i en lagune på nordenden av Brac.  Med sydøstlig vind på rundt 3 m/s skulle det bli lite seiling, så vi tuslet avgårde for motor i rundt 3 knop langs vestsiden av Solta.

Båten har bimini, et soltak vi aldri har bruk for i Norge, men her er det absolutt nødvendig.  Med 30 grader i skyggen, og intenst solskinn fra en blå himmel, trenger vi nordboere beskyttelse mot solstikk. Da er biminien god å ha.

Bimini

Distansen til Milna var ca 12 nm, så vi tok oss tid til en lunch- og badestopp i en idyllisk lagune ca halvveis.  Med 25 grader i vannet var vi ikke vanskelige å be, så alle hoppet på havet, også kapteinen, som vanligvis er svært skeptisk til denslags.

Rundt 5 kom vi inn til Milna, og ble anvist plass av en imøtekommende havnebetjent.  Skikken her er å bakke inn til kaia, og fortøye i et ankertau som er festet i en moring foran båten.  Mannskapet var naturligvis rikelig drillet på forhånd, så vi bakket inn på profesjonelt vis, til applaus fra kvinnene ombord, og sannelig fikk vi ikke et anerkjennende nikk fra nabobåten også.

Etter en rask dusj, ruslet vi de 400 metrene inn til sentrum, og samlet oss rundt et langbord på den lokale restauranten.

Donald på menyen

Biffstrimler ble bestilt av de fleste, mens and i appelsinsaus ble kapteinen til del. Et utmerket valg skulle det vise seg. Man har da tross alt vært medlem i Donaldklubben en årrekke.

Lørdag 9. juli

Vi møtte opp i marinaen klokka 13, og en time senere var alt papirarbeidet unnagjort, og penger betalt.  Dama på kontoret beklaget med store alvorlige øyne at hun desverre ikke kunne ta kredittkort, selv om hun mer enn gjerne ville.  Aller helst ville hun kun ta betalt med kredittkort fikk jeg inntrykk av.  Men desverre lot det seg bare ikke gjøre fortalte hun. Her var det kontante penger som gjaldt, og det kan man forstå når man ikke vil oppgi alt til beskatning.  Svart økonomi er en egen idrettsgren på disse kanter, og de har utviklet  det til en kunstform.  Den svarte økonomien i disse landene er formidabel, og er hovedårsaken til de elendige statsfinansene i land som Portugal, Hellas og Spania, i tillegg til Kroatia.

Se for eksempel til Hellas. Det er rørende å se de samme menneskene som raser rundt i protestaksjoner mot økte skatter og mindre ferier (jada de har 9 uker ferie, og blir pensjonister når de blir 48), selv snyter på skatten i et slikt omfang at det får selv en hardbarket håndverker fra Møre til å rødme.

Men hyggelige er de, og etter en liten reparasjon og en gjennomgang av båten, kunne vi legge avgårde litt før 5 på ettermiddagen.

Vi forlater marinaen i Trogir

Siden det var sent på dag satte vi kursen mot Solta, en liten idyll 2 timers gange syd for Trogir.  Der var vi anbefalt ei lita bukt som var fin å ankre opp  i hvis der var plass.  Og det var der.  Vi gled inn i den trange bukta, og oppdaget at vi hadde den for oss selv.
På 18 meters dybde droppet vi spadeankeret, og bakket det på plass.

Lovise på vei ombord etter sin første dukkert

Minutter senere hoppet vi på havet, og ferien 2011 var ordentlig i gang.

Fredag 8. juli.

Klokka 4 fredag morgen skramlet vekkerklokka, og etter lett hektisk dusjing og pakking, satte vi kursen mot Gardermoen. Flyet skulle ta oss til Kroatia, åstedet for årets seiltur.  Med sviktende vær på Østlandet, hadde vi egentlig ikke noe valg om vi ville oppleve varme og sol, og det ville vi.

Etter en mellomlanding på monsterflyplassen i Frankfurt, reiste vi videre med Croatian Airlines til Trogir, en liten perle av en by på kysten mot Adriaterhavet.

Travelt på flyplassen i Frankfurt

Trogir minnet om greske småbyer vi har besøkt, smale gater, vakre kirker og blide og imøtekommende mennesker.

Med på turen er Lars Even med samboer Anne-Britt og småjentene Ildrid og Lovise, og Kjell og Gunn-Elin med sønnen Ailo.

Sammen har vi leid en 46 fots Bavaria, som som skal ta oss rundt blant de mange vakre øyene langs Kroatiakysten.

Temperaturen i Trogir var behagelige 31 grader, og med et hellig løfte fra drosjesjåføren om at temperaturen skulle ytterligere opp, så vi den kommende uka forventningsfullt i møte.