På denne etappen ligger Pont de Raz. Dette er skillet mellom Biscayabukten og den engelske kanalen. Her møtes 3 store havstrømmer, og stedet bør unngås når strømmene er sterke, som for eksempel midt mellom flo og fjøre.
Vi ble rådet til å passere stedet en time før lavvann, MLWS som det heter (Den 20. juni var det spring etter den nautiske kalenderen).

Jeg la inn waypoints på plotteren kvelden før, slik at jeg fikk tid å dobbeltsjekke mot kartet før vi dro.

0830 dro vi ut elveløpet og ut i havet. På det grunneste hadde vi ca en halv meter vann under kjølen, så vi holdt pusten et lite stykke. Men som dere vet, lykken står den kjekke bi.

På vei ut fra Audierne

På vår vei møter vi enkelte rariteter. Dette er en fiskebåt med påbygd campingvogn. En fin måte å kombinere campinglivet med båtlivet for de som ikke kan bestemme seg.

Campingfiskebåt

Vi skjønner etterhvert at dette blir rene lystseilasen. Farvannet rundt Raz, blant annet kjent for de 2 gigantiske fyrtårnene La Vieille og La Plate, var svært rolig, og kun enkelte steder kunne vi se vannet koke rundt oss. På det meste hadde vi 2.5 kts motstrøm.

Opprørt hav ved Pont de Raz

Camaret er en slags fransk Geiranger, med stor båttrafikk og mange turistbusser. En gammel borg ligger ytterst mot marinaen.

Som alle andre steder er det også her stor forskjell på flo og fjøre, så det gjelder å ikke feilparkere.

Hvem dro ut proppen!!!!??

I morgen drar vi til Brest for å plukke opp Geir Ståle og Marianne.

 Bretagne

19. juni 2oo8

Fra et elveleie dro vi til et nytt.
Marinaen i Audierne ligger 1 nm opp i elva. Den er kun 1 meter dyp, men det er gravd en 5 meter bred kanal som går sikksakk opp gjennom elva, og man skal navigere etter nitidig oppsatte overettmerker som er plassert i hver ende av hver rette strekning.

Vi listet oss inn 2 timer før høyvann, for ikke å ta noen sjanser.
Vi var ikke kommet langt opp før en lokal matador i gummibåt (hørt den før?) kom fykende. Han ba oss stoppe, og presenterte seg som sjef for marinaen. Han kunne fortelle at det var ledig plass på pontoon D, og avsluttet med «Follow me sir». Vi la avgårde etter gummibåten, og på D lå en ledig plass og ventet på oss.  I det vi legger til står han allerede klar for å ta imot tampene.  Snakker om service.  «Vous êst Norvegienne?  Aaah, tres bien»

Audierne sentrum

Endelig plass til båten

Det var da som pokker !!

Audierne viste seg å være en svært så idyllisk plass.  Etter litt traving gatelangs,  herunder litt shopping, (nye seilersko må vite!) havnet vi tilbake i båten med 2 flasker av den lokale rosévinen.

La meg si det slik. Nå er de tomme.

I morgen skal vi passere et av turens høydepunkter, nemlig Pont de Raz. Mer om det i morgen.

18. juni 2oo8

Vi hadde egentlig tenkt oss til Ile de Croix i dag. En kort tur på 25 nm.
Slik skulle det ikke bli.

Sigrun har fått det for seg at det kan bli mer vind, og at vi kan bli liggende værfaste ett eller annet sted på Biscayakysten, mens våre håpefulle blir stående på flyplassen i Brest, speidende desperat etter de nybakte båteierne. Dermed blir ny plan lagt. Vi drar til Benodet.

Benodet er en perle av et sted, som syder av tilreisende hele sesongen igjennom. Stedet har ikke mindre enn 4 marinaer, alle plassert ved innløpet til elven, som kan trafikeres med seilbåt flere kilometer inn gjennom landet.

Men for å vende tilbake til begynnelsen på dagen. Vår Baptist møtte naturligvis opp for å løsne på tampen som var knyttet i land. Den andre skulle jeg dra igjennom selv. I et anfall av genialitet slipper jeg den enden med løkke i sjøen, og drar i denandre. Dermed kilte repet seg fast, og sindig som jeg er i slike situasjoner, hentet jeg kniven og kappet driten. I havna på Belle Ile henger det den dag i dag metervis med norsk tau til minne om oss.

Mens tauet ennå er helt

Vel ute av havnen fikk vi anledning til å betrakte Le Palais fra sjøsiden.

Les Palais

Siden det var fin vind fra sydvest, heiste vi lakenene, men skjønte snart at her måtte det reves. Dette var første gangen vi prøvde seilene, og jeg oppdaget snart at fall og skjøter ikke hadde samme fargene som i gamlebåten. Makan til frekkhet.

Nåvel, etter litt om og men fant jeg revelinene, og både ett og to rev ble tatt i både storseil og fokk. Båten må reves tidligere enn Rushen, men når seilene først står riktig, går det unna. Vi logget på det meste 8.6 knuter på skarp kryss, og unnagjorde dagens seilas på 63 nm på 8 timer og 30 minutter.

For fulle seil

Undeveis stiftet vi bekjenskap med en gjeng luringer som er mest kjent fra barne TV.

Flipper I og II

Etterhvert dukket Benodet Bay opp i horisonten, vi slapp ned seilene, og fant enkelt innløpet til elven. Etter å ha parkert ulovlig, kom en lokal Benodets svar på vår venn Baptist og anviste oss til en ledig plass.

Utligger E

Så gikk turen til en bedre restaurant, der vi avsluttet kvelden med både vått og tørt.

Cafe du Port

I morgen får vi se.

17. juni 2oo8

Vi lå i ro i går. Det var drittvær, og vi brukte dagen til å gå litt i land, samt å fullføre elektronikkinstallasjonen.

Samme hvor store båtene blir, trangt er det samme søren. Det er en lykke at jeg er så slank og smidig som jeg er.

Installatøren i aktivitet.

Bebyggelsen på Ile d’Yeu er spesiell, og minner litt om syden. Det samme sjarmerende mangelen på vedlikehold.  Det var rett borte i gata her at en kelner sølte øl på Sigrun, med det resultat at vi fikk tre gratis øl.

Ile d’Yeu sentrum

I dag tidlig, nærmere bestemt kl 0755, forlot vi øya med kurs for en annen øy.

Underveis hadde vi bølger på et par meter, og kraftig vind opp mot kuling i styrke. Dettte førte til en del sjøsprut, som satte merker på båten!! Men bare slapp av, Sigrun har allerede tørket det av.

Belle Ile har egen flyplass, og flere ferjeanløp hver dag.
Havna tørker ut på fjøre sjø, så vi måtte ligge på bøyer ytterst i havneinnløpet, med tamp i land.
Dette skulle vise seg å være en begivenhetsrik affære. Da vi kom tøffende rundt moloen, ble vi møtte av svært sterk strøm. Den snudde båten rundt slik at vi ble liggende feil vei i forhold til bøyen.

I det vi tok sats for å gjøre et nyttt forsøk, kommer en fransk testosteronsprutende garcon, som adlød navnet Baptiste. Han raste rundt i havna på ett ben i en gummibåt, og hadde det som sin livsoppgave og redde uvante nordboere.

Baptiste i aksjon

Han kjørte snuten på gummibåten inn i siden vår, og dreide oss elegant på plass. Han kjeftet og smilte om hverandre, og ristet oppgitt på hodet og rullet med øynene når han ikke fikk det som han ville.

Nå ligger vi solid fortøyd sammen med et kobbel andre seilbåter. Mest franskmenn, men en norsk båt er der jo.

Eksotisk innslag

I morgen går turen til Ile de Groix.

15. juni 2oo8

Så kom vi endelig til havs. Vi logget 25 nautiske mil, og la til kai ca kl 16:00.
Ikke så lange biten altså, kun en tur for å kalibrere diverse instrumenter.

Vi  oppdaget at tankmåleren for diesel ikke virker. Det regner jeg med blir ordnet når vi kommer hjem.
Det var så godt som vindstille hele turen, så seilene fikk henge i ro.

Her på øya skal de visstnok ha verdens beste grillede tunfisk, så det skal testes i kveld.

Her ligger vi ved capitaineriet for å bunkre.  Merk at skipet har fått navn

Her er vi på vei ut Olona kanalen. Dybde 3 meter.

På vei inn til Port Joinville

I morgen går ferden videre til Belle Ile. En vakker, sydhavsøy i havet rett vest for Nantes. Det er ca 85 nautiske mil opp dit, så vi bruker nok 12-14  timer.

Det er meldt litt mer vind, så kanskje får vi seile litt også.

sang Edith Piaff for 50-60 år siden.
Da var ikke jeg født, men jeg tenker på samme måte.
Vi er i Frankrike og vi angrer ingenting.
Reisen ned hit gikk strålende, og etter 15 timer kunne vi synke ned på den myke hotellsengen i Les Sables d’Olonne.
En kjapp middag og noen glass vin senere kolapset vi i dobbelsengen.

I dag har vi hatt full gjennomgang av båten sammen med Jean Christoph fra Atlantic Sailing. Og bank i bordet. Vi har ikke funnet noe å sette fingeren på.

Alle papirer er signert, og båten er vår.

En liten sky er det dog i horisonten. De franske fiskerne truer med å blokkere havna, og ligger vi her når det skjer, blir vi liggende på ubestemt tid. Derfor har vi fremskyndet avreisen, og regner med å dra herfra i løpet av morgendagen.

Bilder kommer senere, for internettforbindelsen her er svært dårlig.

Da er alt papirarbeide gjort.  Alt utstyr som skal kjøpes er kjøpt.   Nedtellingen er igang. 

Tiden til avreise nærmer seg, og i mellomtiden får kredittkortet kjørt seg.

Lave priser og sterk krone gjør det hyggelig å sikre seg utstyr man trenger til båten.

Siden sist har vi kjøpt en Raymarine ratesensor som skal hjelpe autopiloten til å gå rett.  Vi har kjøpt en koblingsboks som skal sørge for at Raymarine og Garmin kan snakke sammen.

En AIS-mottaker er kommet på plass, likedan en Navman 7110 VHF med to stasjoner, dermed kan vi betjene VHFen ute fra cockpit også.

I forbindelse med AISen måtte vi ha en antennesplitter, slik at AISen kan bruke samme antenne som VHFen.

Dette utstyret er laget slik at det kan snakke sammen. Dermed kan vi få autopiloten til å styre etter en rute som ligger i kartplotteren. Vi kan få sann vind inn på plotteren, autopiloten kan styre etter vindretningen, vi kan få opplysninger om skipstrafikk rundt oss fra AISen.

Det blir mange ledninger som skal kobles sammen, så derfor har jeg laget en prinsippskisse over kabelsalaten.

Man skal være klar i hodet når man gir seg ut på dette, men vi har de beste forhåpninger.

Vi lurer litt på hva tolleren på flyplassen i Frankrike finner på når vi kommer med alt

Mens vi venter på at tiden skal bevege seg mot hentedato, shopper vi litt på nettet, for å utnytte den gunstige dollarkursen.

Alle sjøgående fartøy må ha en kikkert, gjerne en med peilekompass,  det har vi alltid hørt. Som tenkt så gjort.

På en nettbutikk fant vi en Zhumell 7×50 til kun USD 125, nedsatt fra USD 365, så den bestilte vi.

En uke senere var vi kikkerteiere.  Etter å ha testet den, kan vi bare konstatere at vi har gjort en kjempehandel.

Det er mye å sette seg inn i når man skal forberede seg på en så lang tur.  For det første må man skaffe kart for hele ruten.
Både elektroniske, og naturligvis også papirkart.

I tillegg trenger man pilotguider.  Dette er bøker som har detaljinformasjon om de enkelte havner, hvilke faciliteter de har, innseilingsleder, overettmerker,
VHF-kanaler, telefonnummer, osv. Uunnværlig når man seiler i fremmede farvann.

Men viktigst av alt, man må ha båtfolkets bibel, Reeds Nautical Almanac. Her finnes informasjon om strøm og tidevann i tillegg til mye annen info.
Dette er viktig i et område der strømmene kan komme opp i 10-11 knop, og forskjell på flo og fjære kan være opp til 8 meter.  Ja, mange havner tørker fullstendig ut ved fjære sjø.  Da er det viktig at man har lest sin Reeds, ellers kan man få seg en ubehagelig overraskelse.

I tillegg til alt dette, er det mye utstyr som må kjøpes inn. Vi valgte å ikke bestille VHF radio og kartplotter fra verftet. Vi kjøpte dette fra USA, og med en gunstig dollarkurs, sparte vi flere tusen kroner.  Bakdelen er at vi må bruke noen dager i Frankrike på monteringsarbeid.

Vi hadde i utgangspunktet tenkt å kjøpe radar til båten, dette er vi blitt frarådet, fordi vi vil få problemer med å få det montert på den tiden vi har til rådighet der nede.  Dessuten er det vanskelig å montere radarantennen uten å ta ned masten.